«Kursk» åpner russiske dører

Ulykken med atomubåten «Kursk» er i ferd med å bli et vendepunkt i forholdet mellom Norge og Russland. Da norske dykkere tok seg ned og åpnet luken til båten med de 118 døde sjømennene ombord skjønte hele Russland at noe dramatisk var galt i landet. Erkjennelsen har allerede fått politiske konsekvenser. I Utenriksdepartementet håper man nå at mange dører vil åpnes.

- Det er krystallklart at de norske dykkernes innsats i redningsaksjonen etter mulige overlevende fra «Kursk» har skapt bedre stemning, sier stasssekretær i UD Espen Barth Eide. Han kom hjem fra et besøk i Murmansk tidligere i måneden med flere inntrykk av at en erkjennelse er i ferd med å etablere seg på flere nivåer i det russiske samfunnet; erkjennelsen av at Russland trenger hjelp.

Eide sier at han under sitt besøk i Murmansk har det han kaller et «nesten-løfte» om at norske myndigheter skal få rydde opp i Andrejev-bukta. Her ligger både russernes største operative kjernefysiske ubåtflåte, men her liggger også den største kjernefysiske «ubåtkirkegården», med menge kondemnerte ubåter der de kjernefysiske brenselsstavene ikke er fjernet.

Norge har i mange år forgjeves bedt om å få hjelpe til med å fjerne det livsfarlige søppelet, men russerne har vært redde for at norske spesialister skulle ha fritt innsyn til den operative ubåthavna. Løsningen er at russerne bygger et gjerne som skal hindre for norsk innsyn.

- Det er kanskje ikke en måte å bruke penger på som vi mener er fornuftig. Men det viktigste er at vi nå slipper til, sier Eide. Som mener dette er ett bevis på at fastlåste situasjoner har kommet på gli etter ulykken med «Kursk».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det ligger an til en økning i Russlands-satsingen på i overkant av 60 millioner kroner i neste års statsbudsjett. I 1999 og i år har budsjettet vært på 155 millioner kroner, men tilsagnsfullmakter gjør at neste års budsjett allerede er på 215 millioner, og det kan bli høyere.

Om det blir mer penger vil vi vite når statsbudsjettet offentliggjøres 4. oktober. Utenriksminister Jagland har gjort Russlands-satsingen til Norges viktigste utenrikspolitiske utfordring etter EU.

- «Kursk»-ulykken betyr at det var et momentum som vi har grepet, sier Eide. Russlands ledere kan etter Kursk ikke lenger late som landet ikke trenger hjelp. Demonstrasjonen av egen utilstrekkelighet var overveldende da de norske dykkerne tok seg inn i «Kursk» i løpet av noen timer, etter at russiske redningsmannskaper forgjeves hadde prøvd i mange dager.

På kjøkkenet til Katja og Slava i Murmansk opplevde jeg selv denne erkjennelsen søndag 20. august om kvelden.

- Jeg er rett og slett forbanna. Her ser vi for første gang hva som skjer takket være norske dykkere. Og her ser vi at vår marine ikke engang har redningsutstyr til å redde våre folk hvis ulykken er ute, sa Slava til Dagbladet da de norske dykkerne åpnet «Kursk».

De norske dykkernes og Norges arbeid i forbindelse med «Kusrks» forlis har gjort dypt inntrykk i Russland. Norges Moskva-ambassadør Øyvind Nordsletten sier til Dagbladet at innsatsen i forbindelse med «Kursk» i betydelig har styrket Norges profil i Russland, og at vi kan stå overfor gjennombrudd på flere områder i vårt to-sidige forhold.

Reklamebransjen mener innsatsen er uvurderlig som Norges-reklame både i Europa og USA. Profileringen av Norge som et land med høyteknologi og hjertevarme passer presist til det image Norge bør selge, mener reklame-Norge. I Murmansk er Katja og Slava enige om at effektiv og rask hjelp, personlig mot og dypvannsteknologi kjennetegnet den norske redningsaksjonen.

Et gjennombrudd i forhold til Russland kan trenges. Den norske Russlands-satsingen har helt fra begynnelsen av i 1992 vært en kamp om å få lov til å bruke penger på prosjekter som er fornuftige. Men altfor ofte har både myndigheter og private investorer oppdaget at de bare har kastet penger ut av vinduet. Import-toll på gaver, et ugjennomtrengelig og korrupt byråkrati, og en altfor mektig mafia, har satt kjepper i hjulene for praktisk talt all norsk økonomisk satsing.

Nærmere 1.5 milliarder kroner har norske myndigheter brukt på Russlands-samarbeidet, siden daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg var fødselshjelper for Barents-samarbeidet i 1992. Mye av pengene har vært kastet rett ut av vinduet, og kritikken mot mye av pengebruken har vårt berettiget.

Barents-sekretariatet i Kirkenes har siden starten i 1993 hatt et budsjett på over 100 millioner kroner. Et bakeri i Nikkel er det eneste synlige bevis på investeringene. Mye av pengene har gått til norske konsulentfirmaer, og noe til kultur og programmer som har gjort at folk har blitt kjent over landegrensene.

- Det er klart det har vært gjort feil i valg av strategier i vårt Russlands-arbeide. Da Sovjetunionen falt sammen var vi for seine til å forstå at det var hele samfunnsstrukturen som falt sammen. Vi tilbød vår hjelp som om det fortsatt eksisterte noen fornuftig organisasjon. Russland er et land der det er masse kompetanse, men ingen organisasjon. Nå justerer vi hjelpen etter det politiske terrenget, sier Eide.