Kurt blir langsom

Kurt Wagner synger om hotellporno i Kristiansand på Lambchops «Is A Woman». Til tonene av saktmodig pianojazz.

Sommeren 2000 spilte en firemannsdelegasjon fra Lambchops 14 medlemmer store bandorganisasjon på Vaskeriet i Kristiansand. Quartfestival-besøket gjorde såpass inntrykk på Nashville-bandets låtskriver Kurt Wagner at det blir referert til på bandets nye plate «Is A Woman».

Produsentfyll

På «The Old Matchbox Trick» synger Wagner om at han våkner opp i sørlandsbyen og pusser tennene før han kommer en full sjømann til unnsetning og betaler både bar- og pornoregningen hans og får slept ham med seg.

Den «fulle sjømannen» viser seg i virkeligheten å være Lambchops støymaker og produsent Mark Nevers, som sammen med Wagner og pianist Tony Crow spilte to konserter på So What! i Oslo før jul i fjor.

- Mark ble så full i Kristiansand at vi til slutt ikke fikk ham ut av hotellrommet. Vi misset nesten flyet på grunn av ham. Det var jeg som var nødt til å betale pornokanalregninga hans før vi dro.

Underlige skruer

At jeg udødeliggjør ham i denne historien, er bare rett og rimelig. Han betalte meg aldri tilbake! humrer Kurt Wagner, frontfiguren i et band som av kritikere blir betegnet som «verdens mest classy band».

Lambchop drar på Europa-turné med norske St. Thomas som oppvarmer. 25. og 26. april når de Oslo og Bergen. Bandet har vært blant rockens underligste skruer siden debuten med «I Hope You're Sitting Down» i 1994. Det originale soundet, et helt fotballag av medlemmer og Wagners perversbissare tekster kvalifiserte lett til prefikset «alternativ». Oppfølgeralbumet «How I Quit Smoking» var hyppig nevnt da kritikerne gjorde opp status for plateåret 1996. Via «Thriller» og «What Another Man Spills» utviklet Lambchop sitt elegante «Curtis Mayfield-fra-Nashville»-sound, som slo ut i full blomst på gjennombruddsalbumet «Nixon» i 2000.

Pianojazz

De stadige stilmodifiseringene har utfordret merkelappklistrerne, og bare her i Dagbladet ble «Nixon» omtalt som alt fra «country for ravere» og «chill-out med ekstra twang» til «2000-utgaven av Burt Bacharach».

- Alle platene våre er veldig forskjellige fra hverandre, men vi er definitivt ikke country. I hvert fall ikke nå lenger, slår Nashville-baserte Wagner fast overfor Dagbladet.

- Vi prøver hele tida å dytte inn musikalske elementer som bryter med det vi har holdt på med tidligere. På den nye plata er pianoet til Tony det nye elementet. Han har ikke vært med så mye før. Vi har bygd sangene rundt pianoet hans og min vokal. Vi har prøvd å la være å stå i veien for sangene med all lyden vår, og det synes jeg vi har fått til, forklarer Wagner.

- Dette er den perfekte kaffebarplata, mener Tony Crow, som sammen med pay-TV-entusiasten Mark Nevers er sidekommentatorer til Wagner.

- Plata er altfor rolig til at du kan høre på den i bilen, for eksempel. Bilen din overdøver musikken. Plata er jo nesten for laidback, supplerer Nevers.

Lambchop-sjefen sjøl sier det slik:

- «Is A Woman» er et forsøk på å få alle oss og den store lyden vår til å bli neddempet og liten, å få mange musikere til å høres ut som tre eller fire. Sangene våre er fulle av folk, men du kan bare ikke høre dem! Noen ganger handler musikk om å få tre personer til å høres ut som ti, men i vårt tilfelle har det vært motsatt.

Sluttet i jobben

Samtidig som Kurt Wagner begynte å skrive låtene som skulle bli «Is A Woman», sluttet han i sin vanlige jobb med å legge tregolv. Helt nøyaktig skjedde det på USAs uavhengighetsdag, 4. juli, i fjor.

- Jeg snekret golv i 14 år. Fysisk kan jeg ikke gjøre den jobben lenger. Knærne mine holder ikke. Jeg vet at det kommer til å handle om musikk fra nå av, og det er skummelt, mener han.

- Jeg tror det er mange som spiller musikk i kjellerne sine og bråker for moro skyld, og de er fornøyde med det. Lambchop var slik veldig lenge. De første innspillingene våre var slike helgeprosjekter i kjelleren. Vi liksom bare snublet inn i platebransjen.

- Selger dere nok til å kunne leve av det?

- Strengt tatt ikke. Vi er altfor mange folk! Det er som å ha tre band i ett. Vi er som en stor bedrift. Men det er jo slik sett en prestasjon at vi har fått det til. Kanskje det gjør at vi kan holde på lenger. Vi er ikke så avhengige av å være populære eller å selge masse plater, avslutter Kurt Wagner, før han tar med seg sine to medmusikanter ut på byen i Oslo for å teste akevitt.

Slikt kan det fort bli nye Lambchop-sanger av.

Les anmeldelse neste side {$4028}