VIL UTSETTE: Hans Olav Syversen (KrF) vil bruke mye oljepenger, også i 2017.
VIL UTSETTE: Hans Olav Syversen (KrF) vil bruke mye oljepenger, også i 2017.Vis mer

Kutt i bruk av oljepenger har et preg av «mañana»

Oljepenger & «mañana».

Meninger

«Regjeringen bruker penger som fulle Høyre-folk». Sitatet tilhører skribent i det konservative tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen. Han ville ikke fornærme sjøfolkene. Ingen har brukt mer oljepenger enn statsminister Erna Solberg, og det kan se ut som hun har tenkt til å la festen fortsette. Hun bruker nå 70 milliarder mer oljekroner enn da hun overtok i 2013.

2016 vil bli det første året hvor det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet vil være større enn statens oljeinntekter. Det vil altså si at det blir en overføring fra oljefondet til statsbudsjettet.

Nå er det strid mellom regjeringens støttepartier på Stortinget, KrF og Venstre, om oljepengebruken neste år, melder Dagens Næringsliv. Leder i Finanskomiteen på Stortinget, Hans Olav Syversen (KrF), mener det ikke er noen grunn til å bremse pengebruken i 2017. Han mener konjukturene i økonomien tilsier det, og peker heller mot 2018. Da er det kanskje på tide.

Saken understreker uviljen blant ansvarlige politikere til å gjøre prioriteringer. For KrF handler det selvsagt også om at kuttene i et budsjett raskt vil ramme deres hjertesaker som bistand og velferd. Som Venstres nestleder Terje Breivik lakonisk sier til avisa: «Vi er utrolig flinke til å finne en forklaring på hvorfor det er nødvendig med høy oljepengebruk også i neste års budsjett».

Det er gode argumenter for å gjøre tunge investeringer også i framtidige statsbudsjett. Landet er ikke ferdig bygget. Likevel er det urovekkende at selv en borgerlig regjering ikke ser ut til å ville stramme livreima noe, når landet helt åpenbart har tatt steget inn i en varig nedgangskonjunktur. Oljeprisen vil trolig holde seg på et lavt nivå framover. Det skyldes både at verden ser ut til å ha fått øynene opp for klimaendringene, men også at det er billigere og raskere å sette i gang oljevirksomhet andre deler i verden. Skiferolje kan starte produksjon på tre måneders varsel, mens investeringer på norsk sokkel tar årevis før de kommer i produksjon.

Penger må frigjøres for å stimulere andre deler av norsk næringsliv, og ikke minst må pengebruken begrenses slik at det holder kronekursen lav og sikrer rammevilkår for norsk eksportindustri.

Behovet for omstilling av norsk næringsliv er blitt mer akutt enn vi kanskje var forberedt på. Men å føre en politikk som virkelig tar dette inn over seg, har foreløpig et preg av «mañana».