VIKTIG FOR TRYGGHETEN: «Jeg mener at de fleste barnehager har altfor få ansatte, og at dette går på bekostning av det trygge fanget», skriver kronikkforfatteren. Onsdag er det demonstrasjoner i kommunale barnehager i Oslo, etter det ble kjent at budsjettet skal kuttes neste år. Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen
VIKTIG FOR TRYGGHETEN: «Jeg mener at de fleste barnehager har altfor få ansatte, og at dette går på bekostning av det trygge fanget», skriver kronikkforfatteren. Onsdag er det demonstrasjoner i kommunale barnehager i Oslo, etter det ble kjent at budsjettet skal kuttes neste år. Illustrasjonsfoto: Frank KarlsenVis mer

Kutt kan gi utrygge barn

Fra et psykologisk perspektiv vil flere ansatte i barnehagen være en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre.

Som far blir jeg fortvilet over politikere som gang på gang foreslår kutt i barnehagesektoren. Som psykolog blir jeg forferdet over sparetiltak som går ut over de minste. Det vitner om total mangel på kunnskap om barns utvikling. Nå har blant annet byrådet i Oslo foreslått budsjettkutt i barnehagene, noe som betyr flere barn på avdelingene, færre ansatte og mindre voksentid på det enkelte barn. I et psykologisk perspektiv er dette katastrofalt.

Budsjettkutt som går ut over barnehagene dukker opp med jevne mellomrom over hele landet, og når mennesker i politiske maktposisjoner åpenbart mangler innsikt i konsekvensene av denne typen tiltak, får jeg lyst til å være belærende. Det er mange tungtveiende argumenter som taler for at barnehager bør bemannes opp, og jeg vil nevne noen av de viktigste når det gjelder psykisk helse.

Hjernen er som en muskel som stimuleres og vokser på erfaring. Våre tidligste erfaringer spiller en helt avgjørende rolle for resten av vårt liv. Det er i løpet av de første leveårene at selve «grunnmuren» i vårt psykiske liv blir etablert.

Det er åpenbart at mye trygghet og omsorg borger for en solid grunnmur som siden vil gjøre barnet godt rustet til å møte livets utfordringer. Motsatt vil mye stress og uro aktivere en slags alarmberedskap og stimulere den delen av hjernen som «koder» for frykt og panikk, og dermed vil fryktsentrene gradvis komme til å oppta stor plass i barnets mentale økonomi. Med andre ord utvikler barnet en sterk mental muskel for uro, og hvis dette foregår i de sensitive barneåra, innleires en overvekt av stressresponser i den psykiske grunnmuren, noe som kan skape en sårbarhet for stressrelaterte lidelser i voksen alder.

Motsatt vil mye trygghet stimulere den delen av hjernen som handler om nysgjerrig utforsking av verden, interesse, kreativitet, vitalitet og sunn selvutvikling. Det betyr at man kan ha verdens beste pedagogiske opplegg i en barnehage, men hvis barnas mentale energi er bundet opp i en eller annen grad av utrygghet, vil de ikke lære noe som helst.

I et folkehelseperspektiv vil mange påstå at vårt største problem nettopp er at vi møter livet med altfor mye frykt, bekymring og uro, noe som gir seg utslag i mageproblemer, hjerte- og karsykdommer, kroppslige smerter, angst, lav selvtillit og depresjon for å nevne noe. Vi kan tenke at dette ikke har noe med barndommen å gjøre, de fleste husker tross alt ikke noe fra de første leveårene, men denne slutningen er feil. Erfaringer fra første leveår og barnehagen er blant de erfaringene som veier følelsesmessig tyngst seinere i livet.

Vi er nødt til å ta dette på alvor og forankre våre barn i så trygge og omsorgsfulle omgivelser som mulig. Foreldre og nærmeste omsorgspersoner spiller den viktigste rollen i denne sammenheng, men barn tilbringer også veldig mye tid i barnehage, og her kan politiske bevilgninger påvirke. I forhold til kvaliteten i barnehager handler det først og fremst om antall voksne per barn, antall barn per avdeling og ansatte sin kompetanse.

Barnet trenger sikre tilknytninger til voksenpersoner og en urokkelig fornemmelse av voksentrygghet når behovet melder seg. Følelsen av kaos og støy øker selvfølgelig med antall barn på en avdeling. Ansatte skal ha sin oppmerksomhet på barna, pedagogisk opplegg, arrangering av foreldremøter, turvirksomhet og mye mer. Jeg mener at de fleste barnehager har altfor få ansatte, og at dette går på bekostning av det trygge fanget og den ekstra oppmerksomheten et lite menneske har behov for når det plutselig blir litt vanskelig.

Sondre Risholm Liverød, psykologspesialist, Sørlandet sykehus HF, og webpsykologen.no Vis mer

Barn kan tilpasse seg det meste, men det betyr ikke at det er bra for dem. Hadde vi spyttet inn mer ressurser til de minste, er jeg sikker på at vi hadde vunnet store helsegevinster på lengre sikt. Personer med en trygg grunnmur har mye å gi til sine medmennesker. Deres trygghet vil smitte over på andre og gå i arv, og på den måten bygger man et vennlig, romslig og trygt samfunn hvor vi har overskudd til hverandre. Motsatt kan urolige oppvekstvilkår etablere seg som en grunnleggende vaktsomhet i menneskets sinnelag, og det borger for usikkerhet og mistillit, noe som går ut over enkeltindividet og samfunnet på veldig mange nivåer.

Min bønn er mer til de minste, flere ansatte per barn, høyere utdanning og bedre betalt til de som gjør en av samfunnets viktigste oppgaver. Fra et psykologisk perspektiv vil dette være en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre.

Kronikkforfatteren blogger også hos webpsykologen.no

Følg oss på Twitter