EN DELIKAT problemstilling venter den nye regjeringa i WTO-forhandlingene. Samtidig som den må legge seg i selen for å få et levelig resultat for det sårbare norske jordbruket, må den tørre å ta hensyn til utviklingslands interesser i utformingen av norsk forhandlingstaktikk. Norge og likesinnede må forhandle på tvers av interessene til det subsidierte eksportjordbruket i EU og USA for å forhindre en rasering av landbruket i fattige land. Bakgrunnen for Kirkens Nødhjelps engasjement i handelsspørsmål er samarbeidet vi har med mer enn 500 partnerorganisasjoner i over 60 land. Vår erfaring er helt entydig: 70 prosent av verdens fattige er bønder eller landarbeidere - det eneste de i dag har å selge er jordbruksprodukter. Men bøndene møter dypt urettferdige handelsvilkår: Mens deres regjeringer tvinges til å åpne sine markeder, fortsetter EU og USA en eksporthandelskrig, basert på resirkulering av skattepenger i form av direkte og indirekte eksportsubsidier. Slik dumpes sukker, tørrmelk, planteolje, soya, ris, mais, bomull, kylling og korn til en kunstig lav pris på verdensmarkedene, og driver fattige bønder ut av så vel hjemlige som kjøpesterke markeder utenlands. USA subsidierer sine 20 000 bomullsbønder med 4,7 mrd dollar i året - mer enn USAs samlede bistand til hele Afrika sør for Sahara. Det store produksjonsoverskuddet dette skaper, dumpes og truer livsgrunnlaget til 10 millioner mennesker i Vest-Afrika. I Benin førte fallet i verdensmarkedsprisen for bomull i 2001-2002 til at andelen fattige i landet steg fra 37 prosent til 59 prosent.