HJELP MEG UT: Å spise kjøtt er å påføre dyr og andre mennesker lidelse. Det må vi slutte med, skriver Aksel Braanen Sterri. 
Foto: © Paal Audestad / Samfoto
HJELP MEG UT: Å spise kjøtt er å påføre dyr og andre mennesker lidelse. Det må vi slutte med, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: © Paal Audestad / SamfotoVis mer

Kutt ut kjøttet

Å redusere kjøttforbruket drastisk er ikke et personlig valg. Det er et moralsk imperativ.

Kommentar

Nordmenn spiser kjøtt som aldri før og i en mengde som helsemyndighetene mener er skadelig for oss. Men kjøttspisinga har verre konsekvenser for andre enn oss selv.

I løpet av et liv er hver og en av oss ansvarlig for å bringe 1375 dyr inn i verden med det formål at vi skal spise dem. Det påfører ikke bare dyra lidelse. Det tar også opp store landressurser som kunne vært brukt til å mette verdens fattige og som står for store deler av verdens klimautslipp. Kan vi forsvare det?
 
Jeg av alle skal innrømme at det er godt med en biff og smakfulle vaner er som kjent vonde å vende. Kjøtt er også en enkel måte å få i seg de nødvendige næringsstoffene på.

Men dette er småtterier. Vi kan fint leve godt på vegetarkost, både ernærings- og smaksmessig, og nye vaner kan dannes. Kjøttspising er derfor ren luksus; en luksus som kommer med en kostnad.
 
Skaden vi påfører dyra, andre mennesker og kommende generasjoner ved kjøttforbruket vårt, er nemlig massiv.  

La det være sagt. Det er ikke alltid galt å drepe dyr, selv ikke for egen forlystelse. Om dyra, hvis kjøtt vi etterspør, lever gode liv og tas livet av på en måte som ikke smerter dem eller dyra rundt dem, er det vanskelig å forstå hvorfor det skulle være galt.

Men det er viktig å skille teori fra virkelighet. Selv om det kan være greit å spise kjøtt av dyr som lever gode liv er det ikke nødvendigvis riktig å spise det kjøttet vi faktisk har tilgang på i butikken.

Har dyrene vi spiser det så gærent? De får da jevnlig mat, de omgås andre dyr og er trygge for kulde og rovdyr.

Men som Joacim Lund kartlegger i boka Hele bøffelen, som nylig ble utgitt på Spartacus forlag, er tilstanden til norske dyr alt annen enn rosenrød.

Kyllingen og høna har det verst. De befinner seg enten i trange bur eller lever tett i tett sammen med tusener av andre. Det gjelder både de som blir til kjøtt og de som produserer egg. Kua og oksen har det heller ikke bra. Oksene er knapt ute, og kuene står store deler av året fastlåst i båsen.

Grisene har det bedre, ifølge Lund. Men de som har sett hvordan griser kan oppføre seg i møte med kjærlighet og frihet ser at måten vi behandler griser på er stikk i strid med deres interesser.  

Heller ikke fisken vi avler opp har det spesielt bra. Det bør være tilstrekkelig å peke på at en av fem laks dør før de blir tatt livet av.

Det er heldigvis noen som har det bedre enn andre.

Sauer og kje er for mye inne i trange båser, men er store deler av året ute på beite og har det mye bedre enn andre dyr.

Økologisk kylling fra Holte og Stange har også hatt det mye bedre. Grisene fra Grøstad Gris og Øygarden får også gå fritt rundt. Det samme gjelder fjellgris fra Valdres.

En tommelfingerregel er å spise og drikke økologisk, ikke fordi det nødvendigvis er sunnere, men fordi det gir bedre kår for dyra.  

Men er det godt nok?

Det vanskelige moralske spørsmålet, er hva som er et tilstrekkelig godt liv for en gris, ku, sau eller kylling. Filosofen Espen Gamlund ved Universitetet i Bergen er klar i sin sak. «De dyrene som brukes til å produsere kjøtt lever ikke et liv som for dem er verdt å leve», skriver han i en artikkel i Aftenposten.  

Det virker imidlertid som en for streng konklusjon. Er det virkelig slik at sauene, som i stor grad får lov til å gjøre det sauer liker best, gresse på fjellet og omgås hverandre, lever liv som ikke er verdt å leve? Er det da noen dyr i det fri som har tilstrekkelig gode liv?

Det er verre med dyra som lever sine liv i bås. Selv om de er vernet for rovdyr og kulde og får mat med jevne mellomrom, er det klart at de ikke lever tilstrekkelig gode liv.

Det er lettere å forstå om vi ser for oss et dyr vi har et bedre forhold til enn dyra som blir vår mat. Se for deg en hund erstatte kua i båsen. Ville du sagt at den trolig har et godt liv?

Det er selvfølgelig ingen perfekt sammenlikning, men se et kuslipp og døm selv. At de fleste fjørkre, som står for 90 prosent av kjøttforbruket vårt, lever liv verdt å leve, skal en derimot ha mer enn god fantasi for å innbille seg.  

Norge er altså ikke noe paradis for dyr, og så lenge du ikke selv (eller enda bedre, en ekspert) kan garantere at kjøttet du spiser kommer fra dyr som har levd gode liv, har du en moralsk forpliktelse til å avstå.

Tross alt er gleden din så liten og den potensielle skaden du påfører et annet følende vesen så stor.

Og da har vi enda ikke tatt hensyn til skaden dyreholdet påfører andre mennesker.

I den grad dyra lever av gress, omgjør de næring som vi ellers ikke ville kunnet livnært oss av til noe vi kan leve av. Dyr på beite sikrer også at jorda lagrer mer CO2.

Men i for stor grad lever dyra på kraftfôr, som foruten å sørge for at dyra vokser mye fortere enn de ellers ville gjort, tar opp store landområder i andre land som ellers kunne vært brukt til kornproduksjon.

Det er ikke bare en enorm sløsing med landområder, det tar også livet av regnskogen, det fører til vannmangel og påfører klima store skader.

Klimapanelet regner jordbruk som en av klimaverstingene. Beregninger viser at globalt står dyrehold for mellom 20 og 50 prosent av klimautslippene. Om vi forholder oss til den laveste beregninga, er det mer utslipp enn hele transportsektoren samla. 

Hvis ikke du ble overbevist av hensynet til dyras velferd er det altså nok av andre hensyn å ta av. 

Hvilke konsekvenser får dette?

En mulighet er at hver og en av oss tar seg selv i nakken og slutter å kjøpe kjøtt annet enn i helt spesielle omstendigheter og da sørger for at det er kjøtt fra dyr som har levd gode liv og som ikke ødelegger klima.

Noen enkle kjøreregler er:

Velg kjøtt fra jakt på vilt, på de dyrearter hvor arten må holdes i sjakk.
Velg økologisk. Det gjelder også egg og melk.
Velg bare gode leverandører som Stang, Holte, Grøstad Gris og Øygarden.
Unngå oppdrettsfisk.
Velg sau og kje. 

Individuelle handlinger kan kanskje virke håpløst og mange liker å fnyse av forbrukermaktas tannløshet. Men individuell handling er ikke uten verdi.

Det er selvfølgelig sjelden ditt enkeltkjøp av karbonade påvirker butikkens innkjøp og dermed produksjonen av kjøtt. Men noen få ganger vil ditt valg om å avstå være akkurat nok til å vippe beslutningen over til å ikke bestille et så stort parti neste gang. Det monner. 

Det er heller ikke slik at vi tar våre valg upåvirket av andre. Mennesker er heldigvis nysgjerrige og påvirkelige vesen. Ditt bidrag kan derfor ha en positiv smittevirkning, spesielt om du forklarer venner og bekjente bakgrunnen for valget ditt.
 
Men individuelle valg er ikke nok. Det er heller ingen grunn til at det bør stoppe med det.

Det er en hel del valg vi bør få lov til å ta selv, slik kardemommeloven dikterer. Men det å påføre andre dyr og mennesker lidelse, er ikke blant dem.

Vi anser det ikke for å være et privat anliggende om man holder slaver eller ikke. Likeledes bør det ikke være et privat valg om du påfører andre lidelse gjennom maten du spiser. 

I Oslo kommune foreslår de nå kjøttfri mandag. Det er et godt sted å starte. Men vi bør gå mye lenger.

Det neste vi bør gjøre er å sette en avgift på kjøtt som fanger inn lidelsen og forurensingen dyreproduksjonen fører med seg. Det kan virke fælt å sette en pris på lidelse og forurensing, men prismekanismen fungerer. Det vil føre til mindre etterspørsel etter de tingene som påfører mennesker og dyr lidelse.

Det er også en hel rekke landbrukspolitiske grep som kan tas for å vri produksjonen vekk fra kraftfôr og over til gress.

Et annet nødvendig grep er en mye strengere regulering av dyrehold med store bøter til bønder som bryter dem.

En bedre merking av kjøttet vi spiser må også til for at forbrukerne skal ta opplyste valg.

Det er noen handlinger jeg er sikker på at våre etterkommere kommer til å dømme oss hardt for. Mangelen på omsorg for andre arter, kommende generasjoner og mennesker i andre land ligger helt i toppen.

Vegetarianisme eller i alle fall en drastisk reduksjon i kjøttforbruket vil være et viktig steg for å forhindre, eller mer sannsynlig dempe, dommen som kommer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.