SYMBOLPOLITIKK: Siv Jensen halverer antall kvoteflyktninger og vel så det i neste års budsjett. Det er ren symbolpolitikk og stikk i strid med realiteter. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
SYMBOLPOLITIKK: Siv Jensen halverer antall kvoteflyktninger og vel så det i neste års budsjett. Det er ren symbolpolitikk og stikk i strid med realiteter. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer

Mindre til asyl i statsbudsjettet

Kuttene i kvoteflyktninger er drevet av følelser, ikke realiteter

Dette er symbolpolitikk på sitt mest korttenkte.

Kommentar

Regjeringens kutt i antall kvoteflyktninger er symbolpolitikk på sitt mest korttenkte.

Joda, alle vet at Frp’s fanesak er å hindre flest mulig flyktninger å komme til Norge. Partiet bruker utestemme i alle debatter for å overdøve enhver fornuft.

Vi skal hjelpe dem der de er, er svaret uansett spørsmålet. Så da er det vel ikke så rart at regjeringen i statsbudsjettet mer enn halverer antall kvoteflyktninger neste år, samtidig som man kutter utlendingsforvaltningen med en tredjedel.

Regjeringen følger jo bare opp egen politikk og ikke minst asylkonjunkturene som er lave her i fredelige nord.

Men er kuttene smarte og hensiktsmessige på lengre sikt, eller blir det mest korttenkt symbolpolitikk? Jeg mener det siste og skal prøve å forklare hvorfor uten å bedrive godhetstyranni.

Kommunesektoren var dypt skuffet over kuttene, selv om de var ventet. Asylmottak har blitt nedlagt i rekordfart de siste månedene som en naturlig følge av at asylankomsten hit i nord er stoppet opp siden toppen i 2015.

Den gangen kastet kommunene seg rundt, brettet opp ermene og gjorde en fantastisk dugnad på rekordtid. Ja, det var en form for dugnad som involverte frivillige og lokalbefolkningen i stor grad, og som viste at lokalstyre er en mer smidig og effektiv organisasjon i slike situasjoner enn det tungrodde sentralbyråkratiet.

Siden den gang er det bygget opp betydelig kompetanse og ressurser, ikke bare på mottakene, men i helsevesenet og skolen. På Senterpartiets landsmøte tidligere i år var man opptatt av arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

Mange kommuner har med andre ord bygget opp et apparat og et tilbud regjeringen nå sier det ikke er bruk for bare kort tid etter.

I stedet for å kaste vrak på en slik innsats og ikke minst verdifull kompetanse, burde regjeringen ha vurdert å øke antall kvoteflyktninger i tråd med anmodningene fra hjelpeorganisasjoner og FNs høykommissær for flyktninger. La oss si at man doblet antall kvoteflyktninger til rundt 5000. Det er fortsatt lite i forhold til asylankomsten høsten for to år sida.

Å ta imot kvoteflyktninger kan ses som et alternativ til den farlige flukten over Middelhavet og via andre ruter, men det er et for enkelt bilde. Ordningen med kvoteflyktninger har en mer langsiktig virkning enn bare å redde liv på kort sikt. Det er i praksis «å hjelpe dem der de er». På flukt.

Det er også en anerkjennelse av asylinstituttet og folkeretten. Hvis regjeringen ønsker å signalisere en mistillit på dette området, er ikke statsbudsjettet stedet å gjøre det.

Flukten er ikke over, selv om den ikke sendes på TV lenger, eller når våre grenser. Norske og europeiske politikere ble overrumplet i 2015. Det burde de ikke ha blitt, men nå har de i hvert fall ingen unnskyldning lenger.

Å stikke hodet i sanden og si at alt er fint i vår bakgård, er ingen bærekraftig politikk. Å overlate norsk asylpolitikk til Recep Erdogan er naivt. Å tro at lille Norge kan fikse dette alene ved å stenge grensene, grenser til dumskap.

Men å gå foran når det gjelder kvoteflyktninger ville også være god Europa-politikk, som i hvert fall Høyre fortsatt er litt opptatt av at regjeringen skal ha. Bråstansen i asylankomsten skyldes i all hovedsak forhold utenfor regjeringens kontroll, særlig avtalen med Tyrkia. I praksis har det blitt nær umulig å ta seg til Norge gjennom Europa. Tyrkia-avtalen er skjør og nylig gjenvalgte Angela Merkel er under press i hjemlandet. I EU arbeides det fortsatt for en mer bærekraftig og langsiktig håndtering.

Med sine kutt, sier regjeringen nei til å bidra i dette arbeidet som er så sentralt for Europas politiske framtid. Det er jo en overraskende passiv rolle på et felt hvor et regjeringsparti til og med har som ambisjon å endre folkeretten.

Regjeringen hadde ingen god forklaring på kuttene, som om de var selvforklarende. Det kan jo hende at kvoteflyktningene er såkalte «lavthengende frukt» for Venstre og KrF, som skal sørge for at antallet økes noe fra budsjettet.

Det var heller ikke en post finansminister Siv Jensen brukte tid på i finanstalen, eller noen av lobbyistene var særlig opptatt av i Stortingets vandrehall etterpå. Med tanke på at det er et tema som trolig avgjorde det norske valget tidligere i høst og har dominert utallige europeiske valg siste året, er det et besynderlig lite gjennomtenkt politikkområde.

Kuttene i antall kvoteflyktninger synes å være uten mål og mening. Som det meste av symbolpolitikk, er det drevet av følelser, ikke realiteter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook