POPULÆR: Romerike folkehøgskole på Jessheim er en av de populære folkehøgskolene i Norge, med linjer for teater, musikk, lyd og lys m.m.. Foto: Kerstin Mertens / Samfoto / NTB Scanpix
POPULÆR: Romerike folkehøgskole på Jessheim er en av de populære folkehøgskolene i Norge, med linjer for teater, musikk, lyd og lys m.m.. Foto: Kerstin Mertens / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Statsbudsjettet

Kuttene rammer utenfor folkehøgskolenes kjernevirksomhet

Jeg mener det er riktig av regjeringen å prioritere mer penger til tidlig innsats i skolen.

Meninger

Det foreslås et lite kutt i støtten til Folkehøgskolene, men kuttet vil først og fremst ramme godt voksne over 50 år som går på kortkurs. Hvorfor er det da bare de som foreslår en omprioritering som får kritiske spørsmål av pressen?

10.000 barn går ut av grunnskolen hvert år uten å mestre helt grunnleggende ferdigheter. 400.000 voksne mangler grunnleggende ferdigheter i lesing, og mange av dem står utenfor arbeidslivet. Samtidig blir vi flere eldre, og færre yrkesaktive per pensjonist. Stadig flere trenger trygge velferdstjenester, men færre er med på å finansiere dem. Dersom vi ønsker et bærekraftig velferdssamfunn, må vi prioritere bedre.

Kuttene rammer utenfor folkehøgskolenes kjernevirksomhet

Dessverre virker det som at dette har gått deler av media og opposisjonen hus forbi. På Dagsrevyen 17. oktober framstilte media og opposisjonen «kuttet» i folkehøgskolene som dramatisk. Den eneste som måtte svare på kritiske spørsmål var kunnskapsminister Henrik Asheim.

Men hva er egentlig dette dramatiske kuttet?

Folkehøgskolene får 821 millioner kroner for å oppfylle sitt primære samfunnsoppdrag: Å tilby et godt alternativt år for unge voksne og ungdom som ønsker noe annet. Året på folkehøgskole er verdifullt for mange, og det er en god arena for egenutvikling, dannelse og kultur. Nettopp derfor bevilger vi store summer til helårslinjene på folkehøgskolene. De har faktisk blitt styrket økonomisk de siste årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå foreslår regjeringen å gjøre noen endringer. Vi foreslår å redusere tilskuddet til kortkurs med 25 millioner kroner. Videre foreslår vi å redusere retten til studiestøtte fra Lånekassen fra to år til ett år.

Kortkurs er kurs folkehøgskolene tilbyr som varer i alt fra to til 94 dager. Det er for eksempel kurs i linedance, meditasjon, håndarbeid, sang og kulturreiser.

Med andre ord, tilbud som er klart utenfor folkehøgskolenes kjernevirksomhet. Over 50 prosent av de som deltar på kortkurs er over (!) 50 år. 35 prosent av de som deltar på kortkurs er over 61 år. De tilhører den mest kjøpesterke gruppen i samfunnet.

Opposisjonen mener visst at det er helt urimelig at godt voksne deltakere betaler noe mer selv for slike kortkurs, slik at vi kan prioritere barn og unge eller bedre voksenopplæring for voksne som står utenfor arbeidslivet. Jeg er uenig.

Jeg mener det er riktig av regjeringen å prioritere mer penger til tidlig innsats i skolen, slik at flere skoler har egne begynnereksperter som hjelper barn som sliter tidlig. Jeg mener det er riktig å styrke karriereveiledningen slik at voksne med svak kompetanse får hjelp til å få en fot inn i arbeidslivet. Og jeg mener det burde være ukontroversielt at man gjør noen omprioriteringer i budsjettet til blant annet kortkursene på folkehøgskolene for å kunne prioritere dette.

Det er verdt å merke seg at Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre tilskuddsordningen til folkehøgskolene for å garantere at langkursene for unge voksne er skjermet. Samtidig skjermes de fire folkehøyskolene som har en stor andel elever med nedsatt funksjonsevne.

Så da er det store spørsmålet. Hvorfor er det bare Henrik Asheim som får kritiske spørsmål fra media? Hvorfor stiller ikke journalistene følgende spørsmål til de som demonstrerer mot dette kuttet:

1. Er det ikke rimelig at vi krever høyere egenbetaling for kortkurs i blant annet linedance for den mest kjøpesterke gruppen i samfunnet, slik at vi kan styrke tilbudet til de unge som trenger det mest?

2. Folkehøgskolene får 821 millioner kroner av skattebetalerens penger for å oppfylle et viktig samfunnsoppdrag og tilby langkurs til ungdom. Hvorfor er det greit å true med at det er denne kjernevirksomheten som ryker først dersom de får en liten reduksjon i støtte til kortkurs?

Media har et viktig ansvar. Det er ikke kritisk journalistikk å formidle ethvert «kutt» som et dramatisk innhogg i alle gode formål i morgensendingene – og klage over for høyt pengebruk samme kveld.

Lurer du på hvorfor det brukes for mye penger over offentlige budsjetter? Bare se hvordan «kutt» i folkehøgskolene blir framstilt av media og opposisjonen.