KUTTET MATVARER: Jeg ble tatt med til en homeopat som ba meg om å kutte melk, gluten, egg og gjær. For en ung jente i vekst er dette i verste fall helseskadelig, skriver Susann Stave. Foto: Rui Vieira / NTB Scanpix
KUTTET MATVARER: Jeg ble tatt med til en homeopat som ba meg om å kutte melk, gluten, egg og gjær. For en ung jente i vekst er dette i verste fall helseskadelig, skriver Susann Stave. Foto: Rui Vieira / NTB ScanpixVis mer

Kvakksalvere gir helseskadelige råd

Selvlærte eksperter og kompetente fagfolk settes i samme bås.

Meninger

Behovet for ernæringskompetanse er stort. I stedet for å jobbe for bedre folkehelse gjennom riktig ernæring, kjempes det nå en innbyrdes profesjonskamp, som er drevet av tittelsaken.

I dag er realiteten at yrkesgruppen med bachelor eller ikke-klinisk master i ernæring ikke får bruke tittelen «ernæringsfysiolog» som i utgangspunktet var ment for dem. I tillegg er det lovverket for alternativbehandling som er gjeldende for yrkesgruppen med evidensbaserte utdannelser. Dette er uheldig, og skaper frustrasjon.

KOMPETANSE: Skal du gi kostholdsråd mener jeg du bør kunne fysiologien bak hva som skjer i kroppen, samt ulike konsekvenser av å fjerne og inkludere matvarer, skriver Susann Stave.
KOMPETANSE: Skal du gi kostholdsråd mener jeg du bør kunne fysiologien bak hva som skjer i kroppen, samt ulike konsekvenser av å fjerne og inkludere matvarer, skriver Susann Stave. Vis mer

Et argument for at denne yrkesgruppen ikke kan benytte seg av tittelen «ernæringsfysiolog», er pasientsikkerhet. Det menes at «klinisk ernæringsfysiolog» og «ernæringsfysiolog» er for like titler, og kan blandes. Det er viktig å skille mellom kliniske og ikke-kliniske da sistenevnte har kompetanse til å drive forebyggende arbeid, mens kliniske også kan drive behandling av syke. Jeg mener likevel det er viktig å få på plass en tittel nettopp for å øke pasientsikkerheten.

Som trettenåring gikk jeg selv i fella. Jeg fikk store utslett i ansiktet. Etter å ha gått til lege i over et år uten bedring ble jeg tatt med til en homeopat som utga seg for å være «ekspert» på ernæring. Etter en samtale og såkalte «hårprøver» ble jeg bedt om å kutte melk, gluten, egg og gjær. I flere år levde jeg på et strengt kosthold og symptomene uteble bare delvis. Det å utelukke enkelte matvarer er i seg selv ikke så farlig, dersom man inkluderer matvarer med samme næringsverdi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg kuttet de viktigste kildene til blant annet jern, jod og kalsium uten veiledning om hva som kunne erstatte det jeg fjernet fra kostholdet. For en ung jente i vekst er dette uheldig og kunne i verste fall vært helseskadelig. Når man skal kutte matvarer bør det også være et overbevisende grunnlag for at maten faktisk er problemet. Skal du gi kostholdsråd mener jeg du bør kunne fysiologien bak hva som skjer i kroppen, samt ulike konsekvenser av å fjerne og inkludere matvarer. Jeg sitter på denne kompetansen, men det gjør ikke alle «kostholdsveiledere».

I dag kan man drive kostveiledning uten noen form for utdannelse. På folkemunne blir vi med en forskningsbasert tre- til femårig ernæringsutdannelse likestilt med selvlærte «ernæringseksperter». Det blir vanskelig for folk flest å vite hvem som faktisk har ernæringskompetanse og hvem som har drevet selvlære gjennom aviser og internett.

Når mennesker med så ulik kompetanse blir satt i samme bås reduseres pasientsikkerheten. Dette er uheldig, og vil medføre at mange flere vil gå i fellen jeg selv gikk i. En samlende og utvetydig tittel for yrkesgruppen med bachelor i ernæring vil være en kvalitetssikring, og gjøre det enklere for folk flest å vite hvem man skal forholde seg til.