KARTLEGGING: Offentliggjøring av ulike resultater kan være en nødvendig øyeåpner for politikere, skoleledere og innbyggerne i en kommune, skriver artikkelforfatteren om kartleggingsprøvene i norske skoler. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
KARTLEGGING: Offentliggjøring av ulike resultater kan være en nødvendig øyeåpner for politikere, skoleledere og innbyggerne i en kommune, skriver artikkelforfatteren om kartleggingsprøvene i norske skoler. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Utdanning

Kvaliteten i skolen angår alle

Både mobbestatistikk, grunnskolepoeng, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelser gir viktig informasjon om tilstanden i skolen.

Meninger

GI en kommentar i Dagbladet tirsdag 16. januar skriver Inger Merete Hobbelstad at resultatene fra kartleggingsprøvene burde være forbeholdt skolefolket og ikke publiseres offentlig. Det er jeg uenig i. Hemmelighold om tilstanden i skolen tjener ingen og hindrer en debatt om skolens utvikling.

Mathilde Tybring-Gjedde
Mathilde Tybring-Gjedde Vis mer

Åpenhet er en viktig verdi i seg selv. Åpenhet er særlig viktig i offentlig sektor, og for den institusjonen som tar vare på og utdanner barna våre, i mange timer i mange år. Kunnskap i skolen forutsetter også kunnskap om skolen.

Argumentasjonen til Hobbelstad skurrer. I følge Hobbelstad skal skoleeierne, de folkevalgte og de ansatte i skolene diskutere resultatene og fatte beslutninger på bakgrunn av dem. Foreldrene og velgerne er derimot avskåret fra å undersøke beslutningsgrunnlaget og etterprøve avgjørelsene om skolen. Uten åpenhet kan de heller ikke holde politikerne ansvarlig for en av de viktigste velferdsoppgavene kommunene er satt til å løse.

Kartleggingsprøver, og kvalitetsindikatorer generelt, kan alltid utformes bedre. Og det er som regel ikke riktig å sammenlikne resultatene på skolenivå.

Et gjennomsnittlig resultat i norsk på en skole med mange minoritetsspråklig elever kan være mye mer imponerende enn gode resultater på en annen skole. Nettopp derfor mener jeg det er viktig å ha åpenhet om flere resultater og følge utviklingen over tid.

Både mobbestatistikk, grunnskolepoeng, elevundersøkelsen og foreldreundersøkelser gir viktig informasjon om tilstanden i skolen. Jeg blir ikke så bekymret over at en skole eller kommune har svake resultater ett år. Jeg er imidlertid bekymret dersom de har det i mange år på rad, og ingen plan for hvordan de skal heve kvaliteten og hjelpe de svakeste elevene. Offentliggjøring av ulike resultater kan være en nødvendig øyeåpner for politikere, skoleledere og innbyggerne i en kommune.

Kartleggingsprøvene skal ikke være noe NM i skolekvalitet. Det er frustrerende når pressen og politikere framstiller resultater på en måte som er villedende og som resultatene ikke har dekning for å si noe om. Alternativet til åpenhet kan imidlertid ikke være å låse ned resultatene i en skuff. Når resultater blir brukt feil, bør vi alle komme på banen for å forklare hva resultatene betyr og hvordan de bør følges opp.

Det er verdt å stille Hobbelstad spørsmålet om det bare er resultater fra nasjonale prøver hun ønsker å unnta offentligheten.

Hva med kvalitetsindikatorer for eldreomsorgen? På helsenorge.no kan offentligheten nå blant annet finne ut hvordan hjemmetjenesten følger opp ernæring hos eldre, hvor lenge man må vente på sykehjemsplass og kvaliteten på sykepleien.

Hva med kvaliteten i barnehagen? På barnehagefakta.no kan man få nøkkeltall fra ulike barnehager og resultater fra foreldreundersøkelsen.

Jeg vil ha en transparent offentlig sektor, der vi kan undersøke resultater over tid. Selv om måling av kvalitet i offentlige tjenester er utfordrende, må vi i det minste prøve – og vi må holde politikere som meg ansvarlig, så langt det lar seg gjøre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook