Debatt: Klima

Kvaliteter som gjør Norge til det landet vi kjenner, er truet

Landbasert vindkraft gir store naturødeleggelser i utmark, og naturfaglige vurderinger blir altfor ofte tilsidesatt. Vi må holde fast på at industrialisering av viktige naturområder aldri kan bli god miljøpolitikk, selv om klimakrisen stiller oss foran vanskelige dilemmaer.

BØTE MED LIVET: Vi får stadig spørsmål om det virkelig er sant at nærmere 100 ørner har måttet bøte med livet ved Smøla vindkraftverk (bildet). Det hele er så utrolig at mange mener dette må være «fake news», skriver innsenderne. Foto: Kjell Herskedal / NTB Scanpix
BØTE MED LIVET: Vi får stadig spørsmål om det virkelig er sant at nærmere 100 ørner har måttet bøte med livet ved Smøla vindkraftverk (bildet). Det hele er så utrolig at mange mener dette må være «fake news», skriver innsenderne. Foto: Kjell Herskedal / NTB ScanpixVis mer
Meninger
Martin Eggen
Martin Eggen Vis mer
Kjetil Solbakken
Kjetil Solbakken Vis mer

Det finnes utallige grunner til å være skeptisk til landbasert vindkraftutbygging dersom naturen skal forvaltes i et lengre perspektiv.

«Naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok det fra våre foreldre».

Dette er ikke våre ord, men regjeringens festtale. For oss som er over gjennomsnittlig opptatt av at regjeringens egne ord skal fylles med håndfast innhold, er det forstemmende å se hvordan naturfaglige råd overkjøres, og en rekke allerede konsesjonsgitte vindkraftverk er lagt til områder der vindkraft gjør stor skade.

Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix Vis mer

Vi får stadig spørsmål om det virkelig er sant at nærmere 100 ørner har måttet bøte med livet ved Smøla vindkraftverk. Det hele er så utrolig at mange mener dette må være «fake news». Vi kan herved bekrefte at så ikke er tilfellet.

NOF kjempet iherdig mot vindkraftverket i sin tid, og vår klage til Bernkonvensjonen førte til krass kritikk av «miljønasjonen» Norge.

Høres hubroens rop i skumringen inn til NVEs lokaler, føles det ærefrykt for fjellvannene der ørreten vaker og storlommen kaller? Ofte ikke. Sannheten er at man de siste tiåra har gitt konsesjoner i arealer med få nåværende tekniske inngrep, og områder som i kraft av dette har store naturverdier, ofte med et høyt antall rødlistede og truede arter.

En rekke fuglearter vil bli skadelidende etter hvert som nye vindkraftverk spretter opp. De totale konsekvensene har ingen oversikt over. Nettopp den sterkt truede hubroen er blant artene som gjerne dukker opp i konsesjonsvurderingene. Man bør aldri legge vindkraftverk til uglas territorier. Dersom vi ødelegger jaktområder og leveområder forverrer vi situasjonen for arten.

Merk deg dette: norsk vindkraftutbygging skjer ikke i områder tiltenkt industri, men framstår som et utmarksspisende monster som med stor appetitt jafser i seg bit etter bit. Langt bedre konsekvensutredninger og konsesjonsbehandlinger som vektlegger naturhensyn og faglige råd vil avhjelpe situasjonen.

Industrialiserte områder har ikke samme appell som sprudlende fosser, stillhet, uforstyrrede horisonter og et spennende fugle- og dyreliv. Mennesker over hele verden søker til naturområder for å finne stillhet og ro. Derfor er også reiselivsnæringen, med sine 175 000 sysselsatte, kritiske til utbyggingen. Også det må tillegges stor vekt.

Økonomiske argumenter har en tendens til å nå lengre enn protest-rop. Lokale grupperinger som frarøves muligheten til å drive friluftsliv og videreutvikle naturgleden i sine nærområder blir i mindre grad lyttet til.

Mange opplever konsesjonene som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) deler ut, som overgrep mot stedet de hører til. Ordet stedstap er passende for å beskrive følelsene mange kjenner, også på vegne av de ufødte. At nye generasjoner vil måtte bo nært et industriområde istedenfor en indrefilet av natur med få tekniske inngrep, må være hardt å tenke på for de berørte. For hver vindturbin som settes opp, lages det gjennomsnittlig 800 meter anleggsvei, noe som fører til irreversible naturinngrep.

Kort sagt, mange av kvalitetene som gjør Norge til det landet vi kjenner og har vokst opp med, er truet. Norge har en rik fuglefauna i fjellstrøkene, og har ellers en lite påvirket utmarksnatur sammenliknet med mange andre land i Europa. Dette er verdier som nå settes på spill. Belastningen i noen regioner, som Rogaland og Trøndelag er allerede betydelig.

Hvordan kom vi i denne situasjonen, der hensynet til landskap, friluftsliv og naturmangfold i så stor grad har blitt oversett? Gjennom begrep som «bærekraftig» og «grønt skifte», har ideen om mer landbasert vindkraft fått et solid fotfeste i maktens korridorer.

Men inngrep som krever omfattende infrastruktur og varige inngrep i norsk utmarksnatur blir aldri miljøvennlig. I tiden framover vil det være mange vanskelige avveininger i klimadebatten. Klima er en del av naturen, og de raske klimaendringene bekymrer oss alle. Men vi er nødt til å beholde helhetstenkingen, respekten for at andre medskapninger skal ha leveområder og for det langsiktige perspektivet regjeringen sier de ønsker.

Verden preges av stadig større mobilitet, økt forbruk og større miljøbelastninger. Verdens tilgang på fornybar energi har aldri vært større, likevel er innholdet av CO2 i atmosfæren rekordhøyt. Mer av samme medisin er ikke det vi trenger, og handlingsrommet for å bremse de raske og farlige klimaendringene er heldigvis betydelig, også gjennom å ta vare på karbonbindende natur som våtmark og gammelskog.

Nå som NVE arbeider med en ny ramme for videre vindkraftutbygging, må naturhensyn ikke blir en salderingspost. Manglende passelig areal vil etter vårt syn måtte legge sterke begrensninger på kraftutbyggingens omfang.

Dersom nye konsesjoner til vindkraft skal vurderes, må man identifisere områder med tilfredsstillende vindressurser og nettkapasitet, men som samtidig har små eller allerede betydelig reduserte naturverdier, som følge av allerede etablert kraftutbygging, infrastruktur, fulldyrket areal o.l.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.