DET ER HELT AVGJØRENDE om man ønsker å opprettholde et mangfoldig og internasjonalt kulturuttrykk på norske kinoer, at man opprettholder en støtteordning som garantiordningen, skriver programsjef ved Bergen Kino. Foto: NTB Scanpix
DET ER HELT AVGJØRENDE om man ønsker å opprettholde et mangfoldig og internasjonalt kulturuttrykk på norske kinoer, at man opprettholder en støtteordning som garantiordningen, skriver programsjef ved Bergen Kino. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Kvalitetsfilmen i fare på norske kinoer

Om man ønsker å opprettholde et mangfoldig og internasjonalt kulturuttrykk på norske kinoer er det helt avgjørende å beholde støtteordninger. Nå vil regjeringen flytte på dem.

Meninger

Norge er et lite land i verden. Derfor har vi også mange offentlige støtteordninger innen mange forskjellige felt. Dette gjelder for mange kunstuttrykk, også for filmen. Staten har i alle år vært tungt inne på produksjonssiden med direkte støtte til filmproduksjon og diverse andre tiltak for å stimulere filmbransjen. Kinoene (som for kort tid siden stort sett var 100 prosent kommunale) har stått for formidlingen. Kinoenes felles paraplyorganisasjon, Film & Kino, har gjennom en rekke støtteordninger hjulpet frem den delen av kinorepertoaret som ikke nødvendigvis «selger seg selv». Dette har Film & Kino kunnet gjøre fordi 2,5 prosent av billettinntektene fra alle norske kinoer har vært med til å sikre slike ordninger. En av disse ordningene er garantiordningen for kvalitetsfilm.

Regjeringen ønsker, med sin filmmelding, å overføre avgiftene fra kinoene til statskassen. Konsekvensen er at Film & Kino legges ned fra årsskiftet. Hva skjer da med kvalitetsfilmen på norske kinoer? Vi som driver norske kinoer har i alle år jobbet for at denne filmen skal nå ut til publikum over hele landet. De store publikumsfilmene har store markedsføringsbudsjetter og vil alltid klare seg. Den smalere filmen vil trenge hjelp. Derfor har kinoene og Film & Kino gått sammen om å garantere for at distributørene ikke skulle tape penger på å satse på smalere kvalitetsfilm. Ordningen har hvert år støttet 25 til 30 titler fra hele verden; titler som i mange tilfeller aldri ville ha nådd frem til et norsk kinopublikum.

Bakgrunnen for opprettelsen av garantiordningen var, kort sagt, at ingen distributører turde å satse på smale filmer fordi man hadde gått på gjentatte underskudd. Konsekvensen ble at flere internasjonale mesterverker ikke ble å se på norske kinoer. Dermed tok de største kinoene i landet og Film & Kino et initiativ for å sikre at viktige, utenlandske kvalitetsfilmer ble sikret distribusjon gjennom det vi kjenner som garantiordningen.

Det norske kinomarkedet er såpass lite at det ikke er noen selvfølge at en importert film kan spille seg inn på vanlige kommersielle vilkår. Derfor er det helt avgjørende om man ønsker å opprettholde et mangfoldig og internasjonalt kulturuttrykk på norske kinoer, at man opprettholder en støtteordning som garantiordningen. Nå skal alle støtteordninger til film- og kinofeltet overtas av Norsk filminstitutt. Vi frykter at kino og vårt viktige arbeid med å formidle kvalitetsfilm til det norske kinopublikum skal drukne i et statlig byråkrati som skal ta hensyn til en rekke «gode» formål.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook