DEBATT

Debatt: Psykisk helse

Kvalitetsløft for personlighetsforstyrrelser

Pasienter med personlighetsforstyrrelser blir i dag feildiagnostisert og feilbehandlet i psykisk helsevern, mot bedre vitende. Mangelen på nasjonale retningslinjer hindrer tidlig og rett behandling.

VARIERER: Dagens kvalitet på diagnostikk, utredning og behandlingstilbud av personlighetsforstyrrelser varierer stort. Flaks, og pasientens bosted, er avgjørende for god behandling, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
VARIERER: Dagens kvalitet på diagnostikk, utredning og behandlingstilbud av personlighetsforstyrrelser varierer stort. Flaks, og pasientens bosted, er avgjørende for god behandling, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Personlighetsforstyrrelser rammer mer enn 10 prosent av befolkningen og utgjør over halvparten av alle pasienter i spesialhelsetjenestens poliklinikker. Dette er blant annet mennesker med voldsomme emosjonelle svingninger og med trøblete relasjoner til andre, inkludert familie, arbeidskolleger og venner. Fortvilelsen driver mange til selvskading og selvmordsforsøk. Det er ikke uvanlig med ukentlig kontakt med politi, ambulanse eller legevakt.

Slike lidelser koster samfunnet enorme summer. Pasienter og pårørende tynges samtidig med unødvendig tap av livskvalitet. Man skulle tro dette var nok til å gjøre de til en prioritert gruppe i psykisk helsevern.

Tvert imot mangler det grunnleggende infrastruktur for å gi god behandling. I nasjonale retningslinjer, som skal motvirke tilfeldigheter i utredning og behandling, er ikke personlighetsforstyrrelser nevnt. I prioriteringsveilederen, som forteller spesialisthelsetjenesten hvilke pasienter som skal få prioritert behandling, står det heller ingenting. Ingen har så langt snakket om pakkeforløp for denne gruppen.

Neglisjeringen av pasienter med personlighetsforstyrrelser skjer til tross for at fagmiljøene gjentatte ganger har orientert myndighetene, og tilbudt seg å hjelpe til med utformingen av retningslinjer. Kanskje skyldes manglende prioritering dårlig kompetanse hos helsemyndighetene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer