Dagbladets kvalitetspolicy

Utskjelt og utsolgt. Uredd og modig. Kilder, lesere og publikum stiller store krav til oss. Ikke bare hva vi rapporterer, men også hvordan vi opptrer. Som ansatt i Dagbladet representerer du mediehuset hver gang du er i kontakt med noen. Formålet med en kvalitetspolicy er å gi de ansatte retningslinjer for hvordan vi jobber i Dagbladet og hvordan vi skal møte omgivelsene.

Dagbladet-gutten

Kvalitetspolicy

April 2018

Om dagbladet

Dagbladets formål

«Selskapets formål er å drive den i Oslo utkommende ­digitale og trykte avis Dagbladet, idet avisen skal fortsette som et uavhengig venstreorgan for frisinnet og frem­skritts­­vennlig politikk i nasjonal, sosial og øko­nomisk ­henseende. Selskapet skal også kunne drive forlags- og trykkerivirksomhets samt annen beslektet virksomhet. Virksomheten skal ikke tjene private eller personlige ­formål eller interesser av noen art.»

"Uavhengig og riksdekkende venstreorgan for frisinnet og fremskrittsvennlig politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende"

- Grunnlagt 1869 av Hagbart Emanuel Berner

Dagbladets verdier og samfunnsoppdrag

Dagbladet er et multimedialt mediehus. Dagbladets ­journalistiske kjerneområder er nyheter, sport, kultur, ­underholdning, forbrukerstoff, meninger og Magasinet. Vår oppdrags­giver er leserne og seerne våre. Dagbladet skal med sin journalistikk granske makten og sette dags­orden, men også begeistre og underholde.

Dagbladet er avisa med hjerte for de svake og muskler i møte med de sterke. Dagbladet er uavhengig og makt­kritisk. Dagbladet skal jobbe for å avdekke kritikk­verdige forhold gjennom å granske alle typer makthavere - både offentlige og private - for å hindre overgrep, forsømmelser, korrupsjon og makt­misbruk. Dagbladet skal ha uredd og modig journalistikk og kommentarer. Vi skal være landets viktigste arena for offent­lig debatt og sentrale samfunnsspørsmål, uansett plattform.

Sentralt for Dagbladet er den personlige friheten til å ta avgjørelser som påvirker våre liv, og statens ansvar for å verne om denne rettigheten. Dette betyr opp­slutning om rettsstaten, ytringsfriheten og menneske­rettighetene.

Dagbladet er et liberalt og politisk uavhengig mediehus som våger å bryte med konvensjonelle tanker og ideer: Ingen ting er hellig – unntatt jakten på sannheten. Vår liberalisme ­legger vekt på sosial samvittighet og praksis. Generelt ­advarer vi mot en tro på at alle utfordringer kan løses via ­stadig nye lover, men samtidig aksepterer vi bruk av ­reguleringer og omfordeling for å nå politiske mål.

Dagbladet skal være åpen, raus og tolerant når det gjelder menneskelige relasjoner og kulturelle uttrykk, og ha brodd mot all form for moralisme og under­trykking. Dagbladet står i en rasjonell tradisjon som legger vekt på at fornuft og det kunnskapsbaserte er en forutsetning for erkjennelse og utvikling.

Dagbladet jobber for å ha en levende dialog og en aktiv ­relasjon til de som forholder seg til oss. Vi er uavhengige i våre prioriteringer og våre meninger, men åpne, og slipper leserne og brukerne inn i vår virksomhet for å ­påvirke våre redaksjonelle valg. Denne dialogen og ­invitasjonen til ­interaktivitet skal gjen­speiles i måten Dagbladet utfører sitt samfunns­oppdrag på.

Dagbladet skal være forutsigbart i den forstand at du vet hva du får, men samtidig skal vi overraske fra dag til dag – og ikke vike unna kontroversielle temaer.

Henvendelser og kilder

Vi ønsker at folk skal snakke positivt om Dagbladet, selv om man er uenige med oss i sak. Vi skal være raus og åpen.

Svar alltid saklig og høflig på henvendelser. Vis raushet og tydelighet. Selv om det er lesere som kritiserer oss, skal de behandles med respekt. Du hører hva de har å si, men du skal ikke gi løfter du ikke kan holde. Gi ikke løfter om publisering.

Du svarer på e-post fra lesere og andre. Vær bevisst på ordbruken og tonen i svarene. Tenk over at du ­representerer Dagbladet, og at det du skriver kan bli brukt av andre.

Svar på lesernes spørsmål så langt du kan, even­tuelt hjelp til med å finne den riktige personen i ­organisasjonen som kan svare på spørsmålene.

Presenter deg alltid med for- og etternavn. Gjør det klart at du jobber i Dagbladet. Det gjelder både på telefon og ute i felt. Vær tydelig når det er en intervju­situasjon.

Vi lever av kildene. Opptre profesjonelt i møte med kilder. Personer som ikke er vant med mediene skal behandles varsomt og mer veiledende i den forstand at man skjønner konsekvensen av å komme i media.

.

Kritikkverdige forhold

Det er i bedriftens interesse at det varsles om kritikk­verdige forhold på arbeidsplassen. Det vil kunne føre til at problemene kan løses og hindre at de utvikler seg videre. For å oppnå dette ønsker bedriften å legge til rette for at ­arbeidstakere på alle nivåer skal kunne føle seg trygge på å varsle internt om slike forhold, uten at dette får negative konsekvenser for arbeidstaker.

Varslingsrutinene om uønsket adferd ligger på Dagbladets intranett. http://intranett.dagbladet.no

Det er nulltoleranse for seksuell trakassering i Dagbladet.

For å kunne iverksette tiltak er man avhengige av å få beskjed. Informer din egen leder eller en annen tillitsperson om hendelsen/det du har fått informasjon om. Dette kan være HR-direktør, men også tillitsvalgte, verneombud ­eller bedriftshelsetjenesten. Alle har taushetsplikt. Det kan også varsles via Aller Medias egen varslingskanal.

Dersom ikke HR-direktør varsles direkte, skal den som mottar varselet kontakte HR-direktør som så har ­ansvaret for videre behandling. Den det varsles om skal som hovedregel også gis rett til å gi sin versjon. Varsleren blir – om ikke annet er avtalt – behandlet anonymt.

I den videre behandlingen må vi huske på at det ofte er flere hensyn som må tas. Flere kan være involvert, og som arbeidsgiver har vi et ansvar for alle ansatte.

Det at det tilsynelatende ikke skjer noe umiddelbart ­betyr ikke at det ikke tas tak i saken.

Det er viktig at du, dersom en kollega tar kontakt med deg og varsler om uønsket seksuell adferd/­trakassering, lytter til det vedkommende har å si og trygger henne/han. Det skal ikke få negative konsekvenser for ved­kommende å varsle – tvert imot er det fint at det skjer.

Det er en fordel at det som blir fortalt blir skrevet ned, men dersom det står i veien for å få noen til å fortelle, så lar man være.

Varsleren skal få vite hva som er gjort og konklusjonen i den enkelte sak.

.

Arbeidsmiljø

Du medvirker til at arbeidsmiljøet er åpent, vennlig, ­konstruktivt og inkluderende. Det betyr at du viser ­respekt for dine kolleger og inkluderer alle. Tenk på ­hvordan du vil bli møtt første dag på jobb, og vær raus og åpen med ­nyansatte.

Vi er ett lag, en redaksjon. Vi jobber sammen når vi er ute på oppdrag og reiser. Vi hjelper hverandre i hverdagen og ute i felt. På den måten kan vi dra nytte av hverandres ­kompetanse og erfaring.

Ta medansvar for å holde lokalene i god stand. ­Søppel, matrester og kjøkkenutstyr skal ikke ligge igjen på pulten eller i lokalene.

.

Sikkerhet

Vær diskret om Dagbladets interne forhold overfor ­konkurrenter og andre utenforstående.

Alle ansatte er bundet av taushetsplikt. Det betyr at ansatte forplikter seg å bevare taushet om økonomiske forhold, anbud, ­kalkyler, personalmessige forhold, produk­sjons­hemmeligheter, ­planer, forretningshemmeligheter og ­andre bedrifts­anliggender som man får kjennskap til ­under sitt arbeid i bedriften. Taushetsplikten gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet.

IT-sikkerhet:

Bruk solide passord på alle teknologiske plattformer – mobil, nettbrett og PC-er – samt alle nettjenester du bruker i jobbsammenheng. Sørg for å logge deg ut ­dersom du har brukt andre maskiner enn din egen.

Ikke bidra til å spre spam eller virus. Pass på at du kun sender epost-vedlegg du selv kjenner innholdet i.

Innlogginger og abonnementer du får tilgang til som medarbeider i Dagbladet, skal ikke deles med utenforstående.

Tenk på sikkerheten til de ansatte. Som mediehus har Dagbladet ofte kontroversielle publiseringer. Sett deg inn i våre ­sikkerhetsrutiner. Slipp ikke inn ­personer du ikke kjenner i lokalene. Besøkende skal hentes i resepsjonen.

.

Annet

Dagbladet er et profesjonelt mediehus som vil gi tillit og som lever av troverdighet. Derfor er det også viktig at du tenker på hvordan du kler deg på jobb. Det er viktig å være forberedt på at du kan møte alle mulige slags miljøer og mennesker. Kle deg ordentlig på jobben, og ha tilgjengelig ekstra klær slik at du er forberedt på oppdragene du kan bli sendt på.

Når medier eller andre tar kontakt for intervju, skal ­uttalelser som hovedregel forankres hos lederen din.

Du er i arbeidet åpen mot kolleger fra andre redaksjoner, uansett om det dreier seg om en lokalavis eller en ­utenlandsk TV-kanal. Dagbladet konkurrerer med andre når det gjelder innhold og nyheter, men opptrer ellers raust og samarbeidsvillig overfor ­andre medieaktører og kolleger fra andre medier.

Presseetikk

Som medarbeider i Dagbladet kjenner du i detalj, og arbeider etter, Vær Varsom-plakaten og Dagbladets etiske husregler. Dagbladets etiske husregler er mer detaljert enn Vær Varsom-plakaten, og stiller på enkelte punkter strengere krav. Se vedlegg.

Noen spesielle kommentarer tilknyttet enkelte punkter i Vær Varsom-plakaten og Dagbladets etiske husregler.

.

Samtidig imøtegåelse

Imøtegåelsesretten (pkt. 4.14) er samtidig. Tilsvarsretten (pkt. 4.15) er tilsvar i ettertid. Det er sterke angrep av ­faktisk art, dvs etterprøvbare beskyldninger, som utløser imøtegåelsesretten. Det er imidlertid god Dagblad-skikk at man som hoved­regel også henter inn kommentarer fra de som blir angrepet, selv om det er en tilsvarssak. ­Saken blir rett og slett bedre, og kan også ha betydning for fakta­grunnlaget (pkt. 3.2 kildekritikk).

Vi skal presentere alle konkrete beskyldninger overfor dem som blir angrepet, for eksempel ved at man sender en e-post, en SMS, eller på annet vis klart og tydelig ­synliggjør det konkrete innholdet. Tidligere uttalelser ­opphever ikke kravet til samtidig imøtegåelse. Det gjør heller ikke anonymitet.

Det er den eller de som beskyldningene retter seg mot, som har imøtegåelsesrett, ikke dem redaksjonene mener kan uttale seg på de angrepnes vegne (f.eks. ikke sykehuset når en kirurg angripes, heller ikke skolen når en ­lærer angripes)

De som utsettes for sterke beskyldninger skal, så langt som mulig, gis rimelig tid til å områ seg før de kommer med en samtidig imøtegåelse. Dette er særlig viktig i ­kompliserte sakskomplekser. Vi bør informerer tydelig om frister og be om tilbakemelding på dette, eventuelt også forespeile mulig tidspunkt for publisering.

Imøtegåelsesretten gjelder ikke bare personer, men også bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Imøtegåelsen, og tilsvaret, skal publiseres på ­samme plattform som angrepet.

.

Kildekritikk

Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Dagbladet har et ­selvstendig ansvar å sjekke opplysninger som blir gitt.

Vær spesielt oppmerksom på såkalte virale saker. Er det for godt til å være sant? Finn primærkilden(e). Vi skal så langt som mulig forsøke å komme i kontakt med disse. Gå ekstra runder med kolleger og ledelse før publisering.

Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder. Som hovedregel skal Dagbladet bruke kilder som står fram med fullt navn.

.

Uttalelser

Dagbladet fører en restriktiv linje når det gjelder utlevering og opplesning av manuskripter.

Redaksjonelle medarbeidere skal overfor kilder tilkjennegi om samtalen er ment for publisering. Dette er spesielt viktig overfor personer som ikke er vant med intervjusituasjoner. Kilder kan ikke kreve å få manuskript utlevert for å endre menings­innhold, men kan på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil og misforståelser kan bli rettet.

Råderett over egne uttalelser kan fravikes når intervjuobjektet i ettertid endrer det faktiske innholdet i intervjuet i vesent­lig grad. Med mindre annet er avtalt, kan ikke intervju­objektet trekke intervjuet i etterkant av intervjusituasjonen.

.

Upublisert materiale

Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal Dagbladet som hovedregel ikke utlevere upublisert materiale til utenforstående. Dagbladets kildevern er absolutt.

.

Identifisering

Omkomne eller savnede personer skal ikke identifiseres før de nærmeste pårørende er varslet og som regel ikke før identiteten er frigjort av politiet. Vis særlig hensyn der barn er berørt. Identifisering i for eksempel kriminal­saker avgjøres av redaksjonsledelsen.

Vær også bevisst på dette i saker fra utlandet. Alt vi ­publiserer digitalt kan også enkelt søkes opp, oversettes og leses i hele verden.

.

Visuell jounalistikk

Som medarbeider i Dagbladet kjenner du til, og arbeider ­etter, avisas retningslinjer for god visuell journalistikk. Se vedlegg.

Rettelser, beklagelser

Det som står i Dagbladet skal være riktig. Hvis vi gjør feil, så skal vi være åpne og generøse. Vi skal vise tydelig i ­artikler, og eventuelt på front, hva vi har rettet.

Dagbladet bruker «Dagbladet retter», «Dagbladet presis­erer» og «Dagbladet beklager» som overskrifter på korrigerende informasjon. I papiravisa er hovedregelen at denne informasjonen trykkes på side 3. Ved lengre korrigeringer, skal den som hovedregel trykkes i seksjonen der feilen opprinnelig stod. I nettutgaven skal beklagelse, presisering eller rettelse komme høyt oppe i artikkelen – som hovedregel mellom ingress og brødtekst. Det skal også vurderes om vi skriver en ny artikkel om ­beklagelsen, rettelsen eller presiseringen.

Fellelser i Pressens Faglige Utvalg skal så snart som ­mulig trykkes i sin helhet i papiravisa, og legges inn i den/de aktuelle artiklene på nett. Hvis den opprinnelige ­artikkelen var publisert digitalt, er det god Dagblad-skikk å ­publisere fellelsen på fronten av db.no.

Som redaksjonell medarbeider har du ansvar for at dine artikler, eller dine deler av artikler, er korrekte når det gjelder fakta, navn og tekstlengde. Ta opp spørsmål om publiseringsdetaljer – eller andre uklarheter – med ­nærmeste leder.

Dagbladet er opptatt av godt og riktig språk. Saken skal som hovedregel leses gjennom av en leder eller kollega før publisering. Bruk ekstra tid på korrektur.

Som medarbeider i Dagbladet kjenner du til Dagbladets rettskrivingsnorm. Dagbladspråkets folkelige preg skal holdes i hevd, og normen opererer innenfor den offisielle rettskrivningen i bokmål. Normen er utformet for å unngå både et for konservativt og et for radikalt språk.

Vær spesielt oppmerksom på a-endelser og spesielle problem­ord. Rettskrivingsnormen ligger som vedlegg.

Dagbladet oppmuntrer medarbeiderne å bruke sosiale medier. Sosiale medier er et verktøy for kommunikasjon og informasjon fra for eksempel nyhetskilder, intervju­objekter, lesere og kunder.

Opptre åpent på sosiale medier, både navn og bilde. ­Dersom du forsøker å komme i kontakt med kilder via ­sosiale medier, er hovedregelen full åpenhet om hvem du er og hvor du jobber. Dersom du mener at det journalistiske arbeidet tilsier at du ikke kan oppgi hvem du er, skal dette vurderes i samråd med din leder.

Vær oppmerksom på din rolle som redaksjonell medarbeider i Dagbladet også når du poster innlegg, lenker eller bilder som ikke er en del av arbeidet. Det du poster på dine private kontoer må tåle dagens lys. Gå ut fra at også innhold publisert i lukkede nettverk kan bli spredd og offentlig kjent.

Dagbladet jobber med nyheter, og de skal først publiseres i våre kanaler. Vær presseetisk bevisst når du deler nyheter eller andre opplysninger fra andre nyhetskilder.

Hvis det oppstår diskusjoner om Dagbladets publiseringer, bør vi svare på det som er relevant. Diskuter ikke upublisert materiale, og rådfør deg med lederen din før du går i polemikk om publisistiske avgjørelser.

Geotagging: Er det viktig å fortelle at du er et sted eller kan det utfordre vårt konkurransefortrinn? Vær bevisst på denne bruken.

Dagbladet har en raus lenke- og siteringspraksis. Vær ­generøs med å kreditere andre aviser, TV-kanaler eller ­sosiale medier. Det er god Dagblad-skikk å kreditere høyt oppe i artikkelen, gjerne i ingressen.

.

Lenke- og siteringspraksis

Lenkene skal ha relevans i forhold til tema som artikkelen handler om. Vi lenker i saker for å gi leserne utfyllende informasjon, og det er viktig at vi klarer å holde de i ­Dagbladets univers så lenge som mulig.

Bruk helst bare ett ord ved lenking til kilder utenfor ­Dagbladet, f.eks. Adresseavisen skriver like før 19.30 at to ambulanser har ankommet stedet. Eller: «Like før klokka 19.30 har to ambulanser ankommet stedet, ifølge ­Adresseavisen. «Jeg er superforelska», skriver Sophie ­Elise på bloggen sin.

Det skal være minimum tre lenker – og eller der hvor det er relevant – i hver artikkel, som inngår som en løpende del av teksten. Vi bruker ikke lenker av typen «Les også» mellom avsnitt, men det er mulig å legge inn «les også»-lenker nederst i artikler. Legg helst også inn bilde/sakslenker i saker som er del av det løpende nyhetsbildet. Målinger viser at disse lenkene er mest verdifulle når det gjelder å få opp CTR (click trough rate) i artikkelen din, altså hvor mange som går videre til en annen dagbladsak.

Dersom det er relevante Pluss-artikler om samme tema, skal artikkelen ha minst én pluss-lenke. Ved ­lenking til pluss-sak skal det oppgis følgende bak lenke­teksten: «(krever innlogging)». Hvis det er mulig, skal Pluss-saken legges inn som bilde/sakslenke.

Ved lenking til dagbladsaker: Lenk den delen av setningen som gjør at leseren skjønner hvor hun kommer.

Pass på at lenketeksten ikke blir for lang. Det er slitsomt å lese lange punkter i en annen farge med strek under, og vi vil ikke at leserne skal falle av lasset.

Nei: «I lagmannsretten fulgte de fire tiltalte som var til stede nøye med på Cappelen. «Lege» (52) er dimittert fra retten på grunn av angivelige helseplager.
JA: I lagmannsretten fulgte de fire tiltalte som var til stede nøye med på Cappelens angivelige helseplager. «Lege» (52) er dimittert fra retten på grunn av ­angivelige helseplager.

Søkeoptimalisering: Artikkelen din skal leve lenge i søk etter at den har forsvunnet fra fronten. Hva ville du søkt på dersom du skulle googlet deg fram til den? Bruk denne frasen i stikktittel-feltet. Du kan også sørge for at frasen du ønsker å være søkbar på brukes i ingressen, tidlig i brødteksten, i minst en mellomtittel, i minst en bildetekst og et par andre steder der det passer. Bruken skal ikke overdrives - det skal være en god leseropplevelse. Du kan også sørge for at andre artikler peker mot din nye artikkel. Det øker sjansen for at artikkelen blir prioritert opp i søk.

Vær Varsom-plakaten

1.Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er ­grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, ­debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjons­formidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er ­pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Dagbladets husregler

1.4.A Dagbladet har plikt til å sette et skarpt og kritisk søkelys på samfunnet rundt oss. Det betyr nærgående og pågående journalistikk som bygger på at avisas medarbeidere kjenner de etiske krav som stilles, at det Dagbladet offentliggjør bygger på grundige undersøk­elser, at innhold og form er nøye overveid og at avisa har faktisk og etisk dekning for det som offentliggjøres.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

2. Integritet og troverdighet

2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ­ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uav­hengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, øko­nomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redak­sjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.

Dagbladets husregler

2.1.A Det betyr at ansvarlig redaktør også har ansvar for kommentarfelt og andre brukerinteraksjoner, samt lenker til eksterne kilder og alle samarbeid med tredje­parter, inkludert på kommersielle flater.

2.1.B Den enkelte medarbeider har et personlig ansvar for den faglige og etiske kvaliteten på sitt arbeid.

2.2. Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Dagbladets husregler

2.2.A Dagbladets redaksjonelle medarbeidere skal opptre slik at det ikke kan oppstå tvil om deres egen eller redaksjonens integritet og uavhengighet.

2.2.B Redaksjonelle medarbeidere i Dagbladet skal ikke sette seg i avhengighetsforhold til enkeltpersoner, grupperinger, organisasjoner, bedrifter eller andre utenforstående. Det kreves særlig aktsomhet innenfor de stoffområdene vedkommende arbeider med i avisa.

2.2.C Dagbladets redaksjonelle medarbeidere ­representerer en avis som får stor oppmerksomhet blant publikum og i andre medier. Som følge av avisas posisjon i samfunnslivet, settes søkelyset lett på ­avisas medarbeidere og deres opptreden. Dette må vi ta ­hensyn til når vi omgås og snakker med våre kilder, kontakter og lesere.

2.2.D Vær oppmerksom på din rolle som redaksjonell medarbeider i Dagbladet også når du poster innlegg, lenker eller bilder som ikke er en del av arbeidet. Gå ut fra at også innhold publisert i lukkede nettverk kan bli spredd og offentlig kjent.

2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

2.4. Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, herunder motta penger, varer eller tjenester, som kan oppfattes å være kompensasjon fra utenforstående for redaksjonelle ytelser.

Dagbladets husregler

2.4.A Redaksjonelle medarbeidere skal ikke ha tillitsverv eller styreverv i politiske partier, organisasjoner eller bedrifter innenfor det hovedområdet de dekker. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke delta i underskriftskampanjer eller aksjoner hvis det kan reise tvil om deres eller redaksjonens uavhengighet eller ­troverdighet.

2.4.B Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til nærmeste overordnede om økonomiske ­interesser eller andre forhold, også i nærmeste familie, som har eller kan få betydning for egen ­habilitet eller redaksjonens omdømme.

2.4.C Redaksjonelle medarbeidere skal ikke kjøpe ­eller selge aksjer i tilknytning til nyhetsmateriale som ikke er offentliggjort. Redaksjonelle medarbeidere bør ikke drive korttidshandel med aksjer (raskere ­omsetning enn tre måneder).

2.5. En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning.

2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og ­reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved ­lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.

Dagbladets husregler

2.6.A Dagbladet skal ha en tydelig og riktig merking av kommersielt innhold. Det viktigste er ikke om publikum umiddelbart oppfatter hva slags kommersielt innhold det er snakk om, men at det ikke er journalistikk. Merkingen skal følge det kommersielle innholdet.

2.7. Journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke fremstå som reklame. Oppretthold et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid. Gi aldri tilsagn om journalistiske motytelser for reklame. Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

Dagbladets husregler

2.7.A Avisas medarbeidere må være seg bevisst mulig­heten for at kommersielle og politiske interesser eller andre grupperinger i samfunnet ønsker å bruke Dagbladet til å fremme egen virksomhet eller skade konkurrentenes. I slike tilfeller er det særdeles viktig å være varsom og ivareta egen journalistisk integritet.

2.7.B Når Dagbladet selv er sponsor, skal det skje ­under forutsetning av full redaksjonell frihet.

2.8. Skjult reklame er uforenlig med god presseskikk. Kommer­sielle interesser skal ikke ha innflytelse på journalistisk virksom­het, innhold eller presentasjon. Hvis redaksjonelt stoff er sponset, eller et program har produktplasseringer, skal dette være åpenbart for publikum. Sponsing skal alltid være tydelig merket. Sponsing eller produktplassering i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journalistikk rettet mot barn, er uforenlig med god presseskikk. Direkte utgifter til journalistisk virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. Ved unntak skal publikum gjøres tydelig opp­merksom på hva som er finansiert av utenforstående interesser.

Dagbladets husregler

2.8.A Dagbladet betaler medarbeidernes reportasjereiser. Redaksjonsledelsen skal på fritt grunnlag vurdere dekning også når avisa deltar på helt eller delvis betalt invitasjonsreise. Den som inviterer skal gjøres kjent med avisas syn på dette punkt. Tilbud om invitasjonsreiser skal henvises til redaktør, som avgjør om reisen skal gjennomføres. Dersom reisen er helt eller delvis betalt, skal dette tydelig komme fram i tilknytning til saken.

2.8 B Sponsing er tillatt på visse typer redaksjonelt innhold, men sponsing eller produktplassering er ikke tillatt i nyhets- og aktualitetsjournalistikk eller journa­listikk rettet mot barn. Begrepet «sponsing» skal ikke benyttes dersom kommersielle aktører har innflytelse på hva som skal publiseres og hvordan det skal utformes.

2.9 Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelsen.

Dagbladets husregler

2.9.A Salg eller annen utnyttelse av redaksjonelt ­materiale skal skje i henhold til opphavsrettens ­bestemmelser. Gjengivelse av Dagblad-unike spalter, vignetter og andre kjennetegn, for eksempel i form av faksimiler i andre trykksaker, også reklametrykksaker, kan bare skje etter tillatelse fra redaktør.

2.9.B Redaksjonelle medarbeidere kan ikke påta seg journalistiske oppdrag utenfor avisa, eller utnytte/­selge redaksjonelt materiale, uten at redaksjons­ledelsen har gitt sin godkjenning.

2.9.C Redaksjonelle medarbeidere skal ikke delta i markedsføring av kommersielle produkter.

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene.

3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe ­bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Dagbladets husregler

3.2.A Som hovedregel skal vi bruke kilder som står fram med fullt navn. Anonyme kilder kan brukes når dette er eneste mulighet til å få fram viktig informasjon og argumentasjon. Bruk av anonyme kilder stiller strengere krav til vurdering av kilden og de opplysninger vedkommende gir. Som hovedregel bør opplysninger fra anonym kilde bekreftes av minst én kilde til.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervju­situasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som ­endelig publiseres.

Dagbladets husregler

3.3.A Gi deg til kjenne som journalist. Den som blir intervjuet, skal som hovedregel gjøres oppmerksom på at uttalelsene kan bli offentliggjort, og i hvilken redaksjonell sammenheng offentliggjørelsen vil kunne skje.

3.4. Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunn­leggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

Dagbladets husregler

3.4.A Vis stor varsomhet ved behandling og opp­bevaring av fortrolig informasjon. Bruk de beste ­verktøyene som er tilgjengelig til enhver tid for å ­beskytte både kilder og informasjon, som for ­eksempel ved å kryptere kommunikasjon om nød­vendig. Vær ­bevisst på ­sårbarheter, både knyttet til dine arbeidsverktøy og kommunikasjonsform. Rådfør deg med datasikkerhets­kyndige om nødvendig.

3.5. Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med ­vedkommende.

Dagbladets husregler

3.5.A Dagbladets kildevern er absolutt. Dette gjelder også overfor kolleger i redaksjonen.

3.5.B Opplysninger om anonym kilde kan bare gis ­videre når kilden selv samtykker og sjefredaktør eller dennes stedfortreder har godkjent at opplysningene videreformidles.

3.5.C Når avisa mottar tips om planlagte kriminelle handlinger eller aktiviteter hvor menneskeliv er i fare, skal vi som hovedregel kontakte politiet.

3.6. Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til ­utenforstående.

Dagbladets husregler

3.6.A Journalister har – på lik linje med alle andre – vitneplikt i retten, men hovedregelen er at man ikke skal forklare seg om upublisert materiale. Journalister kan nekte å stille til avhør, men kan ikke nekte å vitne i retten dersom man blir innkalt. Det vil være naturlig å forklare seg om publisert materiale. Dagbladets kildevern er absolutt. Det gjelder også overfor dom­stolene, jf. pkt. 3.4 og pkt. 3.5 i VVP.

3.7. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korri­ge­ring av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

Dagbladets husregler

3.8.A Dagbladet redigeres på et fritt grunnlag, uten inn­blanding av intervjuobjekter og kilder eller andre aktører. Dagbladet fører en restriktiv linje når det gjelder utlevering og opplesning av manuskripter. Redaksjonelle medarbeidere skal overfor kilder tilkjennegi om samtalen er ment for publisering. Dette er spesielt viktig overfor personer som ikke er vant med intervjusituasjoner. Kilder kan ikke kreve å få manuskript utlevert for å endre meningsinnhold, men kan på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil og misforståelser kan bli rettet.

3.8.B Råderett over egne uttalelser kan fravikes når intervjuobjektet i ettertid endrer det faktiske innholdet i intervjuet i vesentlig grad.

3.8.C Med mindre annet er avtalt, kan ikke intervjuobjektet trekke intervjuet i etterkant av intervjusituasjonen.

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

Dagbladets husregler

3.9.A Kilder og øyenvitner som har vært utsatt for katastrofer eller ulykker, skal behandles med spesiell varsomhet og omtanke. Vær varsomme og kritiske når overlevende og pårørende intervjues.

3.9.B Kilder som er i sorg, psykisk ubalanse eller ­annet mentalt press, skal behandles med skjerpet hensynsfullhet og aktsomhet. Vi skal ikke ta direkte kontakt med nærmeste pårørende i ekstremt belastende situasjoner, men knytte forbindelser gjennom hjelpeapparat, venner og bekjente.

3.9.C Det kreves spesiell varsomhet og omtanke når barn er intervjuobjekt, eller på annen måte står i sentrum for vår journalistiske oppmerksomhet.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller. Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

3.11. Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.

4. Publiseringsregler

4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

4.5. Unngå forhåndsdømming i kriminal-og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom. Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Dagbladets husregler

4.6.A Omkomne eller savnede personer skal ikke identifiseres før de nærmeste pårørende er varslet og som regel ikke før identiteten er frigjort av politiet. Vis særlig hensyn der barn er berørt. Vær også bevisst på dette i saker fra utlandet. Alt vi publiserer digitalt kan også enkelt søkes opp, oversettes og leses i hele verden.

4.6.B Vær særlig varsom ved live dekning av dramatiske hendelser som terrordramaer, ulykker eller gissel­situasjoner, og vurder å legge inn en forsinkelse på streaming av live tv-bilder.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre ­klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig ­varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av ­etterforskning, i saker som gjelder unge lovover­tredere, og der identifiserende omtale kan føre til ­urimelig ­belastning for tredje­person. Identifisering må ­begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan ­eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot ­forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når ­omtaltes identitet ­eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der ­identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Dagbladets husregler

4.7.A Vær særlig varsom ved digital publisering av anonymiserte personer på bilder. Ha oppdatert ­kunnskap om ulike verktøy som gjør identifisering ­enkelt for leserne.

4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn *til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.

4.9. Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmords­forsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.

Dagbladets husregler

4.9.A Dersom man omtaler selvmord, må det skje med særlig varsomhet. Samtidig mener fagfolk med stor kunnskap om selvmord at medieomtale som er presis, skånsom og som gir informasjon om mulig­hetene for å få hjelp, faktisk kan forebygge selvmord i befolkningen. Men vær varsom, søk råd og kunnskap, vis omtanke og vær bevisst på smitteeffekt. Norsk Presseforbund har utarbeidet en egen veileder for ­omtalte av selvmord.

4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.

4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

4.12. For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.

4.13. Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt ­beklages snarest mulig.

4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.

Dagbladets husregler

4.14.A De som utsettes for sterke beskyldninger skal, så langt som mulig, gis rimelig tid til å områ seg før de kommer med en samtidig imøtegåelse. Dette er særlig viktig i kompliserte sakskomplekser.

4.15. De som er blitt utsatt for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. Ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form. Tilsvar kan nektes dersom den berørte part, uten saklig grunn, har avvist tilbud om samtidig ­imøtegåelse i samme spørsmål. Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.

4.16. Vær varsom med å lenke fra digitale utgaver til ­innhold som bryter med god presseskikk. Sørg for at lenker til andre medier eller publikasjoner, er tydelig merket. Det er god presseskikk å informere brukere av interaktive ­tjenester om hvordan publikasjonen registrerer og ­eventuelt utnytter bruken av tjenestene.

4.17. Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.



Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

Redaktørplakaten

Redaktørplakaten er en erklæring (avtale) om redaktørens uavhengighet, plikter og ansvar.

Redaktørens plikter og rettigheter
En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. ­Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener ­samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etter­strebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og ­formåls-bestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer ­redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i ­samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ­ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom ­utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.


Dagbladets språknorm

Dagbladets rettskrivingsnorm finnes her:

http://intranett.dagbladet.no/resources/dokumenter/­Dagbladets_rettskrivningsnorm.doc



Her er noen viktige punkter: Om a-endelser

Adjektiv
Ikke a-endelse i adjektiv.
utvasket, ikke utvaska
overmannet, ikke overmanna

Verb
Ikke a-endelse i verb.
mistet, ikke mista
feiret, ikke feira

Substantiv
Konkrete hunkjønnsord: får ubestemt artikkel ei og a-endelse.
ei hytte – hytta
ei kjerre – kjerra
Abstrakte hunkjønnsord: får ubestemt artikkel en og en-endelse.
en ære – æren
en hevn – hevnen
Viktig unntak: tida

Noen ord er bare hankjønn.
en stolpe – stolpen
en snegl – sneglen

Spesielle Dagblad-valg
fram, ikke frem
bein, ikke ben
sein, ikke sen
grein, ikke gren
bru, ikke bro
stein, ikke sten
sju, ikke syv
tjue, ikke tyve
svart, ikke sort
torg, ikke torv
flyger, ikke flyver

sør, ikke syd
dokke, ikke dukke
hogge, ikke hugge
ferje, ikke ferge
likne, ikke ligne
mekle, ikke megle
farge, ikke farve
atferd, ikke adferd

Men:
ble, ikke blei
hel, ikke heil
melk, ikke mjølk
regne, ikke rekne


Be, dra, gi, stå
Bøyes slik i preteritum:
ba, dro, ga, sto,
ikke bad, drog, gav, stod

Andre problemord
utrykk (uttrykk)
tilegg (tillegg)
desverre (dessverre)
forventing(er) (forventning[er])
ifølge
ifra
i hvert fall i alle fall / iallfall
om bord
etter hvert
spekulere på/om
i hjel
overalt
imot
lenger/lengre
engang
til stede



Bildejournalistikk

1. Bilder som er rødmerket skal ikke brukes uten at visuelt ansvarlig er konsultert.

2. Vær varsom ved gjenbruk. Arkivbilder skal som hovedregel ikke brukes som ­illustrasjonsbilde. Vanlige folk / case avbildet skal alltid kontaktes hvis ­arkivbilder skal brukes på ny. VVP 4.10. Vær varsom med bruk av bilder i annen ­sammenheng enn den opprinnelige.

3. Faksimile kan ikke brukes som hovedillustrasjon uten ­tillatelse. Unntak hvis faksimilen er selve kjernen i saken. Unntaksvis kan 10 pst-regelen benyttes til tilleggselement. Kontakt alltid visuelt ansvarlig før sitat av levende bilder.

4. Vi har selv ansvaret for å hente inn samtykke fra alle ­aktuelle, avbildede personer. Unntak: Nyheten er viktigere enn krav om privatlivets fred. Unntak: Avbildet er én i mengden, og fokus ligger på nyheten.

5. Vi har selv ansvaret for å avklare rettigheter på materiale innhentet via tredjepart, også musikk. Fotograf eier rettigheten, selv om bildet er gitt videre. Privatbilder er ikke nødvendigvis tatt av kilden. Ved publisering står vi ansvarlig, ikke kilden. Byråer avklarer ikke alltid rettigheter: Sjekk liten skrift!

6. Når personer under 18 år blir avbildet av Dagbladets ­fotografer, skal det som hovedregel innhentes samtykke fra foreldre eller foresatte før publisering. Ved delt omsorg skal begge foresatte godkjenne. Unntak: Avbildet er én i mengden, og fokus ligger på nyheten.

7. Vi bruker som hovedregel ikke paparazzibilder.

8. Sladding gjøres i følgende situasjoner:
Anonymisering og skjuling av bilskilt.
Av respekt for privatlivets fred for avdøde.
For å skjule grafiske/grusomme detaljer.
sosiale medier må all nakenhet sladdes/unngås.
Sladding skal ikke forsøkes skjult.


9. Instagrams brukervilkår sier at en åpen profil kan ­embeddes av alle. Vi kan som hovedregel ikke ta bildet ut av den embeddede spilleren uten tillatelse.

10. Dagbladet manipulerer ikke bilder. Ved bruk av foto i grafikk skal det ikke være tvil om hva som er ekte.

VVP 4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.

11. Vi publiserer i utgangspunktet ikke bilder som er tatt på en måte som er i strid med norsk lov: For eksempel brudd på politisperringer, fartsgrenser, droneregelverk.

12. Er du tvil om noe som helst? Spør ledelsen. Heller én gang for mye enn for lite.

1. Husk at det skal være åpenbart for den alminnelige leser hva som er kommersielt innhold og hva som er redaksjonelt innhold. Det viktigste er ikke om publikum umiddelbart ­oppfatter hva slags kommersielt innhold det er snakk om, men at det ikke er journalistikk.

2. Sørg for at redaksjonelt og kommersielt innhold visuelt skiller seg fra hverandre i din publikasjon/ditt produkt.

13 viktige punkter om samtidig imøtegåelse (4.14)

1.Det er bare sterke angrep av faktisk art, dvs etterprøvbare beskyldninger, som utløser imøtegåelsesretten. Eks bløffmaker på generelt grunnlag er tilsvar, beskyldninger om konkret løgn er samtidig imøtegåelse.

2. Den angrepne skal gis en reell mulighet til samtidig ­imøtegåelse. Redaksjonene skal anstrenge seg for å få den angrepne i tale.

3. Den som gjør seg utilgjengelig eller ikke vil svare, mister ikke bare imøtegåelsesretten, men kan også miste tilsvarsretten

4. Den angrepne skal klart og tydelig bli presentert for det konkrete innholdet i beskyldningene.

5. Tidligere uttalelser opphever ikke kravet til samtidighet.

6. Den angrepne må få en rimelig frist til å svare.

7. Imøtegåelsesretten gjelder ikke bare personer, men også bedrifter, institusjoner og organisasjoner.

8. Det er den eller de som beskyldningene retter seg mot, som har imøtegåelsesrett, ikke dem redaksjonene mener kan uttale seg på de angrepnes vegne.

9. I møtegåelsesretten kan utløses selv om den angrepne er forsøkt anonymisert

10. Rettsavgjørelser utløser normalt ikke imøtegåelses­retten, men anmeldelser gjør det.

11. Sterke angrep som kommer fram ved hjelp av skjult ­kamera/mikrofon og falsk identitet gir rett til imøtegåelse før publisering

12. Medier har også imøtegåelsesrett.

13. Imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som angrepet.



10 gode råd journalistikk og reklame

(kilde: Norsk Redaktørforening)

3. Bruk ord som ditt eget publikum må forventes å forstå. «Reklame» og «annonse», alene eller i kombinasjon med andre ord, vil ofte være gjenkjennelig for publikum. Også andre ord kan imidlertid brukes for å oppnå samme mål.

4. Dersom det er nødvendig å merke annonser, så er det samtidig et tegn på at det er fare for forveksling. I så fall må merkingen være tydelig, dersom den skal ha noen hensikt.

5. Sørg for at merkingen følger det kommersielle innholdet, slik at publikum aldri er i tvil om at man ikke står overfor journalistisk materiale.

6. Sponsing er en form for «lovlig» finansiering av visse typer vanlig redaksjonelt innhold. Unngå derfor å bruke begrepet «sponsing», dersom kommersielle aktører har innflytelse på hva som skal publiseres og hvordan det skal utformes.

7. Ikke kall reklame for journalistikk. «Reklame­-journalistikk» er et eksempel på det britene kaller «a contradiction in terms».

8. Organiser mediehuset slik at all produksjon av betalt ­innhold (reklame og markedsføring) skjer adskilt fra ­redaksjonen.

9. Unngå å bruke de klassiske journalistiske stillings­-betegn­elsene «journalist» og «redaktør» på funksjoner som jobber med kommersielt innhold. Tenk også over om det er andre titler som kan skape forvirring hos utenforstående.

10. Hold den etiske debatten levende. Lag rutiner for å skille mellom journalistikk og reklame.

Det er i bedriftens interesse at det varsles om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det vil kunne føre til at ­problemene kan løses og hindre at de utvikler seg videre.

For å oppnå dette ønsker bedriften å legge til rette for at ­arbeidstakere på alle nivåer skal kunne føle seg trygge på å varsle internt om slike forhold, uten at dette får negative konsekvenser for arbeidstaker.

Omtale av selvmord

(kilde: Norsk Redaktørforening)

http://presse.no/wp-content/uploads/2014/10/Revidert-veileder-for-omtale-av-selvmord.pdf

Rutiner for intern varsling av kritikkverdige forhold

Alle virksomheter i privat og offentlig sektor omfattes av i Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varslingsretten.

Hva det kan varsles om?
All typer kritikkverdige forhold, så som:
straffbare forhold
brudd på lovregulerte forpliktelser
brudd på bedriftens interne retningslinjer
brudd på etiske standarder som har bred oppslutning i samfunnet.

Opplistingen over er ment som eksempler på hva det kan varsles om og er ikke ment som en uttømmende opplisting.

Hvem det kan varsles til?
Arbeidstaker oppfordres til å varsle kritikkverdige forhold til nærmeste leder, eller ledere høyere i linjen. Du kan også varsle indirekte for eksempel gjennom verneombud, tillitsvalgt eller HR.

Aller-konsernet har også etablert en felles varslingsordning (whistleblowernetwork). Du kan dermed også varsle via ­internettportalen https://aller.whistleblowernetwork.net

Passord = 0108.

Whistleblower-komitéen består av konsernets valgte revisor samt konsernøkonomidirektør i Aller Holding A/S, dvs. ­konsernets danske ledelse. Til denne portalen skal det ikke meldes om forhold som mobbing, utilfredshet med lønnsforhold, overtredelser av alkoholpolitikk m.m.

Der arbeidstakers varsel ikke følges opp av den som er ­varslet kan arbeidstaker varsle videre til for ­eksempel ­nærmeste leders overordnede.

Hvordan skal det varsles?
Skriftlig eller muntlig, eventuelt gjennom e-post eller SMS.

Bedriften ønsker å oppfordre til at den som varsler ­tilkjennegir hvem vedkommende er. Dette gjør det enklere å følge opp et varsel og holde varsleren informert om hva som gjøres i saken.

Dersom arbeidstaker ikke ønsker å stå frem med navn er det bedre at det varsles anonymt enn at det ikke varsles i det hele tatt.

Ansvar for den som mottar varsel

Leder/verneombud eller andre som mottar varsel om kritikk­verdige forhold skal melde varslingssaken til HR-­direktør. HR-direktør gir tilbakemelding til den som har ­varslet om hva som gjøres med forholdet. Det skal også gis tilbakemelding i de tilfeller saken ikke bringes videre. Den som mottar et varsel om kritikkverdige forhold har et ansvar for å bidra til at dette ikke får negative konsekvenser for den som har varslet.