PÅ VEI: Demokratisk presidentkandidat Hillary Clinton og republikansk kandidat Donald Trump vant overlegent i nattens primærvalg. Foto: AFP PHOTO / dsk
PÅ VEI: Demokratisk presidentkandidat Hillary Clinton og republikansk kandidat Donald Trump vant overlegent i nattens primærvalg. Foto: AFP PHOTO / dskVis mer

Kvalme før reisens slutt

Favorittene Donald Trump og Hillary Clinton er sjumilssteg nærmere å bli sine partiers presidentkandidater. Samtidig er begge fortsatt usedvanlig upopulære.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Selvtilliten til favorittene, den demokratiske presidentkandidaten Hillary Clinton og den republikanske presidentkandidaten Donald Trump, er i ferd med å nå nye høyder.

I natt norsk tid feiet Trump utfordrerne av banen i primærvalgene på den amerikanske nordøstkysten i delstatene Rhode Island, Connecticut, Delaware, Maryland og Pennsylvania. Clinton vant på sin side i Delaware, Maryland, Pennsylvania og Connecticut, mens hennes utfordrer, Vermont-senator Bernie Sanders, vant Rhode Island. Dermed er sjansene for Sanders og de republikanske utfordrerne, Texas-senator Ted Cruz og Ohio-guvernør John Kasich, til å vinne nominasjonen nesten helt borte. 

Clinton har med seg de største delene av demokratiske kjernevelgere. Donald Trump surfer på hat, frykt og et voldsomt sinne blant sine kjernevelgere mot etablissementet. Verken på republikansk eller demokratisk side samler velgerne eller partiene seg rundt favorittene. En fersk meningsmåling fra USA Today og Suffolk University viser tvert imot at fire av ti republikanere ikke er sikre på om de vil stemme på Trump dersom han blir partiets kandidat. I stedet vil de vurdere å stemme på demokratenes kandidat, en tredjepartikandidat eller bli hjemme. På demokratisk side sier fire av ti Sanders-supportere at de ikke er sikre på om de vil stemme på Clinton dersom hun blir partiets kandidat. 

Samtidig viser en annen meningsmåling fra NBC News og Wall Street Journal at ingen presidentkandidat noensinne har vært mer upopulær blant velgere flest enn Donald Trump. 68 prosent av velgerne sier at de overhodet ikke kan se seg selv stemme på den kontroversielle kjendisrikingen og eiendomsmagnaten. 61 prosent av velgerne sier det samme om hans nærmeste republikanske utfordrer, den erkekonservative Ted Cruz.

Men heller ikke Hillary Clinton bør juble for høyt. Hun er en dypt polariserende skikkelse i amerikansk politikk. I meningsmålingen fra NBC News og Wall Street Journal sier hele 58 prosent at de ikke vil vurdere å stemme på henne. Bare 48 prosent svarer det samme om utfordreren Sanders, som i utgangspunktet er en venstrefløykandidat og selverklært demokratisk sosialist. Tallene bør bekymre både republikanere og demokrater. Riktignok er det fortsatt lenge til selve valget i november, og mye kan endre seg. Like fullt er bildet nå at begge partier er i ferd med å nominere dypt splittende kandidater.

På demokratisk side viste ikke Sanders i sin tale i natt noen tegn til å ville trekke seg. Han har fortsatt penger til å drive valgkamp og særdeles entusiastiske tilhengere selv om det er bortimot umulig for ham å vinne. Samtidig unnlot han i talen å komme med harde angrep mot Clinton. Hun snakket på sin side i varme ordelag om sin motkandidat. Det kan tyde på at begge nå forsøker å samle partiet, men de har en stor jobb å gjøre. At Sanders fortsetter, kan være positivt for demokratene. Det bidrar til at partiet fortsatt får oppmerksomhet rundt sin primærvalgkamp og ikke havner fullstendig i skyggen av republikanerne. Samtidig kan det føre til enda dypere splittelse i partiet. Mange Sanders-supportere er skuffede og sinte på et valgsystem de mener er urettferdig og jobber mot dem. Clinton og hennes supportere er på sin side oppgitt over at Sanders ikke vil erkjenne nederlaget, men fortsetter å presse henne mot venstre. 

På republikansk side er situasjonen enda mer alvorlig. Den eksepsjonelt bitre primærvalgkampen er i ferd med fullstendig å rive partiet i stykker. Trump har drevet en bøllete og barnslig valgkamp med drøye og rasistiske utspill og uten noe egentlig valgprogram utover slagordet om å «gjøre Amerika storslagent igjen». Nå forsøker han på famlende vis å bevise at han kan framstå presidentaktig og har tonet ned angrepene. Samtidig har Cruz og Kasich, som står svært langt fra hverandre politisk, inngått en desperat og skjør allianse i et siste forsøk på å hindre at Trump vinner de 1237 landsmøtedelegatene han trenger for å bli nominert. Alliansen innebærer at Kasich framover skal drive valgkamp i New Mexico og Oregon og holde seg unna Indiana, mens Cruz skal gjøre det motsatte. Etter Trumps utklassing i nattens primærvalg, er sjansene for at deres strategi skal lykkes, blitt betydelig mindre.

Den lange primærvalgkampen går dermed mot slutten. Snart må både Clinton og Trump endre kurs skal de klare å nå velgere flest og samle sine partier. Spørsmålet er imidlertid om Trump vil klare å forandre inntrykket av seg selv som en løgnaktig, tynnhudet, småhåndet, temperamentsfull og grovt ukvalifisert kandidat. Eller om Clinton, som gjennom tiår i offentligheten som førstedame, senator og utenriksminister, vil klare å endre inntrykket av seg selv som en dypt polariserende og tidvis altfor regissert politisk maskin støttet av mektige krefter i etablissementet og Wall Street. Ferden dit blir ikke enkel for noen av dem. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.