Kvalmende bra

Det er helt irriterende hvilken teft Per Gessle har for kontante, ukompliserte og lettere nostalgiske pophits.

Alt er feil med Roxette. De er svenske, middelaldrende, kvalmt kommersielle og så selvopptatte at de kaller sitt nye album for «Room Service».

Coveret forteller at Gessle og Fredriksson både har for mye penger, skremmende dårlig smak og Skandinavias dårligste stylist på lønningslista. Men det får ikke hjelpe, for Per Gessle er fortsatt en sabla bra låtskriver.

Han har det i seg.

På tross av at han har alle trekkene til en bederva popmillionær, har Gessle fortsatt denne genuine forståelsen og det helt idealistiske engasjementet for uforfalskede pophits. «Don't bore us, get to the chorus» («Ikke kjed oss, la oss komme til refrenget») er Gessles uslitelige kredo.

Roxettes sjuende album er prega av at Gessle litt for ofte skriver sine gamle låter om igjen, men energien og den umiddelbare refrenggleden i låter som «Real Sugar», «The Centre Of The Heart», «Jefferson», «Looking For Jane», «Make My Head Go Pop» og «Fool» er mer enn nok til å holde Roxette-skuta flytende enda et par år.