Kvalmende lesning om griseknulling og «skitne stakar»

Her mister Leikvoll balansen.

TVETYDIG: Jan Roar Leikvoll har de vakreste hyllester til skjønnheten, men lagt til en virkelighet så bestialsk at det blir kvalmende lesning, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
TVETYDIG: Jan Roar Leikvoll har de vakreste hyllester til skjønnheten, men lagt til en virkelighet så bestialsk at det blir kvalmende lesning, skriver Dagbladets anmelder. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ANMELDELSE: Det er alltid tvetydig å lese Jan Roar Leikvolls romaner.

Han har de vakreste, mest poetiske og kjærlighetsfylte hyllester til skjønnheten og kunsten og kjærligheten. Men da lagt til en virkelighet så rå og bestialsk at det i passasjer kan være kvalmende lesning.

Denne  nokså risikable balansekunsten har han tidligere mestret så suverent, at det har gjort ham til en av de mest originale stemmer i nyere norsk litteratur. I «Bovara», derimot, er jeg usikker på hvor vellykket det er.  

Rå dyriske drifter Der debutromanen «Eit Vintereventyr» (2008) ble lagt til en slags konsentrasjonsleir, og dystopien «Fiolinane» (2010) til et endetidsaktig landskap — er «Bovara» lagt til et middelalderliknende kloster. Liksom i de to foregående har også denne boka en naiv hovedperson, som i sitt enfold har bevart troen på kjærligheten og skjønnheten i en virkelighet der menneskene har mistet sin menneskelighet - og følger rå dyriske drifter.    

Jeg-personen Frrok er gartner i et kloster. Han ble sendt dit da han var liten gutt, etter at han begikk en bestialsk handling mot liten en jente. Frrok fremstår som en tomsing, delvis hundset av klosterbrødrene. Men han har en gave — en guddommelig vakker sangstemme.        Frrok er til forveksling lik hovedpersonen i «Eit Vintereventyr». Han er en mann som vil være kvinne. Han drømmer om vakre sko og langt lyst hår. Han elsker Flori. Den fete munken Flori, som knuller grisunger til døde - i en av bokas mange skrekkelige scener.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer