Rødt hjerte 2
Rødt hjerte 2Vis mer

Kvalt kjærlighet

«Rødt hjerte» banker i hellig vrede, øredøvende hardt.

FILM: «Rødt hjerte» er noe så erkesympatisk som en film som begråter kvinners lidelser på landsbygda i irakisk Kurdistan, skrevet av en ung mann og delfinansiert av kurdiske myndigheter. Men intensjonen er noe bedre enn utførelsen.

Dobbeltmoral
Shirin (Shahen Jamal) og Soran (Soran Ibrahim) er midt i en gryende ung forelskelse når Shirins far bestemmer seg for å gifte henne bort - til en mann hun ikke vil ha, som endog er den lallende landsbyidioten som leies rundt av sin mor.

Paret flykter sammen, og det tjener manusforfatter og regissør Halkawt Mustafa til ære at han ikke lar romantikken seire over realismen, men viser hvor fort og bratt det går nedover med de to som verken har planer eller penger.

Dobbeltmoralen er dampende. Om dagen avviser hotellresepsjonister paret fordi de ikke er ærbart gift, om natten minner mektige menn Shirin på at hun alltids har kroppen sin som kapital, om hun virkelig vil ha hjelp.

Lite logisk
Men i enkeltscenene, i de avgjørende øyeblikkene, skorter det på troverdighet, emosjonell og annenslags. Iblant klumper det seg ordentlig til.

Hvorfor er Shirin redd for å bli drept av sin våpenløse far i en konfrontasjon der hun trolig er sterkere og raskere og ville kunnet løpe vekk? Hvordan klarer hun å snike seg ubemerket vekk fra en krangel med politiet, midt i en ganske så åpen bypark, mens kjæresten blir arrestert? Hvorfor får han seks måneder i fengsel for å ha sovet på en parkbenk?

Både logisk sammenheng og helstøpt karaktertegning ofres, unødig og i for stor grad, til fordel for tydeligheten, for den hellige vreden.

Kjernesunn
Men når Mustafa, som kom til Norge fra Kurdistan i 2000 og som spillefilmdebuterer med «Rødt hjerte», lærer å stramme opp manuset sitt og scenene sine, blir dette riktig bra. Han har teft for korte og kraftfulle filmøyeblikk, som det sterke sluttbildet, og han og fotograf Kjell Vassdal viser gjennom slørete vakre bilder for et fantastisk innspillingssted det steinete, storslagne landskapet i Nord-Irak er.

«Rødt hjerte» tjener også som påminnelse om at «Romeo og Julie»-historier ennå har relevans mange steder. Den er sunn på alle vis, men ikke så kunstnerisk god som den burde vært.