Kvantitet eller kvalitet?

BIBLIOTEK: Jeg tror bibliotekaren ved Levanger bibliotek har rett: Konsolideringen i ett, godt bibliotek i kommunen er den riktige utviklingen for å unngå den mye større trusselen som truer dette siste av våre virkelig folkelige velferdsvesener. Perspektivet til de velmenende forfattere og andre som blir intervjuet i reportasjen 9. februar er feil. I dag er ikke den viktigste utfordringen i bibliotekvesenet, og dermed for forfattere, å beholde flest mulig folkebibliotekfilialer. For mange små lokalsamfunn kan de selvsagt en berikelse. Men sannheten er at en god del slike små, spartanke rom med Tolstojs og Dumas` samlede og noen norske gratisromaner, med mangelfullt skolerte bibliotekarer er blitt nedlagt av mangel på besøkende, akkurat som banker, postkontor og butikker. Folk bruker dem ikke, men skriker over seg når de ikke lenger finnes innen fotgjengeravstand.

Mange steder kan filialnedleggelsen brukes til en positiv utvikling, slik som i Rauma kommune. Der ble alle filialer stengt etter kommunesammenslåing. I dag har antall boklån ute i grendene gått opp, takket være en smidig bokbuss, som stanser om lag 60 steder. Det er jo faktisk ikke slik at gamle folk og småbarn kan gå til fots til filialene – utkantene er for langstrakte og krokete til det. Samtidig har Rauma fått et moderne, brukervennlig bibliotek i det nye kulturhuset, midt i Åndalsnes sentrum. Der har først og fremst tallet på ungdom som bruker biblioteket gått opp; mange låner jo ikke bøker på bibliotek, de bruker bare litt tid der, mens de surfer eller blar eller drikker kaffe. Det spiller også en stor rolle at biblioteket ligger i kulturhuset og har lange åpningstider, samtidig som det ligger nær skoler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen kan stanse sentraliseringen som har pågått i årtier; kanskje er det ikke engang ønskelig. Er store sentralskoler dårligere enn små grendeskoler? En ting er i hvert fall sikkert, at skal vi beholde et bibliotekvesen som har muligheter til å holde noenlunde tritt med utviklingen og Google, må vi skape fremtidsrettet flerbruksbiblioteker med høyt kompetente ansatte. Slike har vi begynt å få i Norge, som i andre land. Jeg bor selv i en virkelig utkant, i motsetning til flere av de intervjuede forfatterne, men trenger ingen gammeldags filial i grenden. Jeg er jo likevel, som de fleste andre dovringer og lesjinger minst en gang i uken på Dombås. Der finnes et noenlunde brukbart bibliotek med en idealistisk bibliotekar, men både hun og jeg vet at vi trenger et moderne bibliotek som kan tilby langt flere – gratis – tjenester enn i dag. Det er nettopp dette bibliotekplanen 2014 helt riktig satser mot. Trusselen i dag er ikke nedlegging av filialer; den største kommer fra Google, som allerede har nærmest monopol på nettinformasjonen og bokrettighetene i USA, og som kommer til å spise mye av verden, land for land. En slik romantikk som kommer til syne i reportasjen, vil bidra til å gjøre bibliotekvesenet dårligere rustet til å møte informasjonssamfunnets utfordringer og behov.