Kvark meg her, kvark meg der

...og dette, sa stemmen på Kveldsnytt saklig, kan bety at vi må revurdere vår viten om hvordan alt ble til, og om hvordan vi mennesker er laget. Og nå ned på jorda igjen: I UEFA-cupen...

Skjønner? At sprangene av og til blir litt i største laget? At det fører til en viss eksistensiell svimmelhet å skulle svitsje tankedekoderen fra revolusjonerende kvarkesensasjoner i det ytre rom til mulighetene for hel-italiensk finale i UEFA-cupen?

  • Dette skjedde torsdag, den dagen da landets tyngste TV-debattforum drøftet norsk nabokrangel, utløst av sjenerende tåneglklipping. Da var det godt å ikke ha utenlandske gjester på besøk. Påkjenningen med å oversette samt forklare valget av «prime time»-debatt-tema kunne lett ha blitt i kraftigste laget. Ok - ikke alt kan handle om Midtøsten, men skal det først dreie seg om nabokrangel, må det da finnes en mellomting mellom tånegler og massakrer, Per Danielsen og Ariel Sharon?
  • Nå kan det selvsagt innvendes at avstanden til begivenhetene er avgjørende for deres verdi. Da blir det straks logisk at de famøse tåneglene inntar framskutt posisjon i mediebildet. Det hjelper også at vi alle kan identifisere oss med problematikken, vi kjenner både strabasene ved å klippe våre egne tånegler og smerten ved å bli truffet av andres. Og når alt kommer til alt, er bare de færreste av oss noensinne truffet av en palestinsk eller israelsk tånegl.
  • Ved nærmere ettertanke forholder det seg på samme måte med kvarker. De er lite synlige i hverdagen, du møter dem ikke på bussen eller barkrakken og de krangler ikke med naboene. De har en viss utstråling, men ikke mye mer å skryte av, og for de fleste av oss er sjansen for å treffe en lys levende kvark enda mindre enn sjansen for å møte en digital, enda så mye snakk det er om dem for tida. Når vi erkjenner dét, blir plutselig Kveldsnytts prioriteringer mer forståelige, de også.
  • Og hvorfor skulle vi nå bry oss om at noen kvarker rotter seg sammen langt der ute i det store intet og sender ut signaler som gjør at vi må bruke enda mer penger på forskning til ingen nytte? Livet er jo allerede oppstått, og kan ikke finnes opp en gang til. Det skulle i så fall tatt seg nydelig ut, at noen fant opp enda et «alt», og det for skattebetalernes penger. Da heller UEFA-cupen og værmeldingen og så til sengs.