Kvartettfest

Stor konsert fra en kvartett med formidabelt potensial.

I tre tiår har Bobo Stenson (57) vært en kjær gjest ved norske jazzfestivaler. Så vel solo som i diverse norsk-svenske trioer, og selvsagt i den legendariske Garbarek/Stenson-kvartetten på 70-tallet, har den svenske pianisten markert seg som en både kraftfull og nennsom tangentlyriker, og har vært i kontinuerlig, alltid kunstnerisk søkende vekst fram til denne dag, da han står som en søyle i moderne europeisk improvisasjonsmusikk.

Ikke minst derfor er det gledelig at han stiller på scenen sammen med musikere fra den yngre generasjonen, og raust lar sine tonn av erfaringer komme dem - og oss lyttere - til gode. I går kveld, foran et andaktsstille publikum, spilte han en diskré hovedrolle som åpenbart inspirerte landsmannen Fredrik Ljungqvist (tenorsaksofon, klarinett), Mats Eilertsen (kontrabass) og Thomas Strønen (trommer) til å ta fram sitt beste, hvilket til tider viste seg å være ganske mye.

De tre «up and coming»-musikerne gled sømløst inn i både den Stensonske klangpalett og transparente tilnærming og var ikke snauere enn at de ga kreativ motstand som i sin tur fant klangbunn på pianokrakken.

Resultatet ble lange forløp med helstøpt kvartettspill og innholdsrike soli, særlig fra Ljungqvist og Eilertsen, og tanken på hvilket uttrykk denne kvartetten kan utvikle hvis den velger å fortsette samarbeidet, er mildt sagt overveldende.