Kvartettjazz på supernivå

Branford Marsalis Quartet innfridde på Kongsberg Jazzfestival.

TROMMER:  Den unge trommeslageren Justin Faulkner viste seg som et vitalt nytt innslag i saksofonisten Branford Marsalis' kvartett under Kongsberg Jazzfestival i går. Til venstre Joey Calderazzo og Eric Revis, noen-og-førti-åringer med ca 15 års fartstid sammen med Marsalis. FOTO: TERJE MOSNES
TROMMER: Den unge trommeslageren Justin Faulkner viste seg som et vitalt nytt innslag i saksofonisten Branford Marsalis' kvartett under Kongsberg Jazzfestival i går. Til venstre Joey Calderazzo og Eric Revis, noen-og-førti-åringer med ca 15 års fartstid sammen med Marsalis. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

KONGSBERG (Dagbladet): Tittelen på Branford Marsalis Quartets årsgamle (og strålende) album sier mye om hva dette bandet handler om: «Four MF's Playin' Tunes».  

Fire h...  fyrer som speller låter — javisst.  

For det er det de gjør, spiller hverandres låter og noen til, i et kollektivuttrykk som bare musikere med lang felles fartstid klarer å opprettholde når musikken begynner å bli komplisert for alvor.

På Kongsberg Jazzfestival i går kveld musiserte de fire på et nivå som gjør at vi også tåler litt attitude på kjøpet, vel vitende om at Branford Marsalis (52) aldri har gått spesielt stille i dørene, verken de musikalske eller verbale.  

Labyrint
Kvartetten satte tonen med pianist Joey Calderazzos «The Mighty Sword», en halsbrekkende melodilabyrint som også åpner «Four MF's...»-albumet, og firkløveret så seg knapt tilbake før ekstranummeret, blueslåta «St. James Infirmary» var avlevert på New Orleans-begravelsesparadevis med klagende sopransax og tunge, taktfaste skarptrommevirvler.

Da hadde Marsalis, vekselvis intensimproviserende og melodifortellende på sopran- og tenorsax, den stødigswingende bassisten Eric Revis og ikke minst fyrverkeriaksen Calderazzo/trommeslager Justin Faulkner vært gjennom Revis' ballade «Maestra», Thelonious Monks «Teo», «In The Crease» (kveldens eneste Marsalis-låt); Irving Berlin-standarden «Cheek To Cheek» og Calderazzos vakre «As Summer Into Autumn Slips», og formidlet musikk i mange stemningsleier og temperaturer, med et  langt jazzhistorisk ekko klingende med, tydeligst i Marsalis' tenortone.  

Trommevidunder
Et lite (eller stort, alt ettersom man velger å se det) kapittel for seg var møtet med trommeslager Justin Faulkner, en 21-åring som har vært med i kvartetten i tre år, og som før det hadde vært ut og inn  av bandet i to år som vikar for Jeff «Tain» Watts.

Noen har beskrevet ham som «den nye Tony Williams» og sammenliknet hans inntreden med den unge Williams' revolusjonerende spill i Miles Davis' «andre store kvintett» på 1960-tallet.

Dét er vel å ta i, men Faulkner var unektelig imponerende i sitt initiativrike og hardtslående bidrag; ofte et slags bølgende, kontinuerlig eksploderende trommeteppe som innimellom ble litt for heldekkende, men som ikke desto mindre holdt medmusikerne solid på tå hev. Ikke minst kom det til uttrykk i de mange partiene der Marsalis sto av og lot trioen kjøre sitt eget løp, med Calderazzo som suveren utdeler.

At sterke saksofonister trives med sterke trommeslagere er ingen nyhet — jmf John Coltrane-Elvin Jones eller Wayne Shorter-Brian Blade — men like fullt var det stor moro å oppleve en ung ny trommis ikke bare bryne seg på, men også utfordre meritterte musikere mer enn dobbelt så gamle som ham selv. De vil nok bidra til å påføre spillet hans enda mer dynamikk og finesse uten at kraften går tapt, som hos f. eks en Jack DeJohnette, men kommer også selv til å dra nytte av dette unge aktivumet i en kvartett som bare har få sammenliknbare størrelser i dagens jazz.

INTENS:  Branford Marsalis (tv) og Eric Revis. FOTO: TERJE MOSNES
INTENS: Branford Marsalis (tv) og Eric Revis. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer