DEBATT

Kvasivitenskapelig mageplask når Märtha hiver seg på bølgen

Det er problematisk at forfatterne anvender begrepet høysensitivitet som et nesten grenseløst og altomfattende begrep.

NY BOK: «Født sensitiv», den nye boka til prinsesse Märtha Louise (t.v.) og Elisabeth Nordeng, framstår i følge artikkelforfatTeren som en blanding av tro og vitenskap. Her i lokalene til Soulspring, der de driver sin «engleskole».
NY BOK: «Født sensitiv», den nye boka til prinsesse Märtha Louise (t.v.) og Elisabeth Nordeng, framstår i følge artikkelforfatTeren som en blanding av tro og vitenskap. Her i lokalene til Soulspring, der de driver sin «engleskole». Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengens nye bok «Født sensitiv» er et skikkelig mageplask, der de serverer en cocktail som består av holistiske krumspring i egen tankeverden og personlige erfaringer, krydret med omstridt forskning. Boka framstår som en blanding av tro og vitenskap, og man sitter igjen med et inntrykk av at forfatterne forsøker å finne opp hjulet på nytt for å bli kjent med seg selv.

Begrepet høysensitiv er ingen nymotens oppfinnelse, noe forfatterne selv er inne på. For over 100 år siden lanserte den sveitsiske psykiateren Carl Jung ideen om at noen barn er født høysensitive. Det vitenskapelige alibiet for boka er først og fremst den amerikanske psykologen Eline N. Arons forfatterskap.

Hun hevder at 15 til 20 prosent av alle barn er født høysensitive. De kan være sensitive for klær som klør, lys, lyd, varme og kulde. Barna kan ha problemer med å sove etter en spennende dag, de liker ikke forandringer og foretrekker stille lek.

I begynnelsen av 1960-årene avdekket amerikanske forskere at det tidlig i livet er forskjeller mellom barn når det gjelder hvor sensitive de er. Det handler om at barn er født med ulike typer temperament.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer