NY BOK: «Født sensitiv», den nye boka til prinsesse Märtha Louise (t.v.) og Elisabeth Nordeng, framstår i følge artikkelforfatTeren som en blanding av tro og vitenskap. Her i lokalene til Soulspring, der de driver sin «engleskole».
NY BOK: «Født sensitiv», den nye boka til prinsesse Märtha Louise (t.v.) og Elisabeth Nordeng, framstår i følge artikkelforfatTeren som en blanding av tro og vitenskap. Her i lokalene til Soulspring, der de driver sin «engleskole».Vis mer

Kvasivitenskapelig mageplask når Märtha hiver seg på bølgen

Det er problematisk at forfatterne anvender begrepet høysensitivitet som et nesten grenseløst og altomfattende begrep.

Meninger

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengens nye bok «Født sensitiv» er et skikkelig mageplask, der de serverer en cocktail som består av holistiske krumspring i egen tankeverden og personlige erfaringer, krydret med omstridt forskning. Boka framstår som en blanding av tro og vitenskap, og man sitter igjen med et inntrykk av at forfatterne forsøker å finne opp hjulet på nytt for å bli kjent med seg selv.

Begrepet høysensitiv er ingen nymotens oppfinnelse, noe forfatterne selv er inne på. For over 100 år siden lanserte den sveitsiske psykiateren Carl Jung ideen om at noen barn er født høysensitive. Det vitenskapelige alibiet for boka er først og fremst den amerikanske psykologen Eline N. Arons forfatterskap.

Hun hevder at 15 til 20 prosent av alle barn er født høysensitive. De kan være sensitive for klær som klør, lys, lyd, varme og kulde. Barna kan ha problemer med å sove etter en spennende dag, de liker ikke forandringer og foretrekker stille lek.

I begynnelsen av 1960-årene avdekket amerikanske forskere at det tidlig i livet er forskjeller mellom barn når det gjelder hvor sensitive de er. Det handler om at barn er født med ulike typer temperament.

De fleste tenker på temperament som «kort lunte», og folk flest er ikke klar over at begrepet også handler om for eksempel det å være sosial eller tilbaketrukket, nysgjerrig eller forsiktig, tålmodig eller utålmodig. I boka «Rakkerunger og englebarn» (2014) har jeg stilt spørsmålet om det som kalles høysensitive barn og temperament er to sider av samme sak. Svaret er langt på vei ja.

Aron er inspirert av Jungs tanker, men er redelig i den forstand at hun i stor grad henviser til både gammel og ny temperamentsforskning. Det er likevel ingen tvil om at boka bærer bud om at den inneholder noe banebrytende, og en leser uten kunnskap på området vil lett bli forledet til å tro at det er helt nytt tankegods.

Aron har blitt kritisert for måten hun måler sensitivitet på. Hun benytter en selvtest, som for øvrig er tilgjengelig på nett, der du skal svare ja på svært generelle utsagn hvis de passer på deg. 27 spørsmål skal avdekke om du er høysensitiv. Svarer du ja på 14 eller flere av utsagnene, er du trolig en høysensitiv person.

Hva ville du ha svart på utsagnet «jeg har et rikt og sammensatt indre liv» eller «jeg er samvittighetsfull»? Slike generelle utsagn har neppe noe å gjøre med om du er en høysensitiv person, og mange vil svare ja. Man kunne like gjerne ha brukt et utsagn som for eksempel «jeg liker å være ute i fint vær». Til tross for at forfatterne av nykomlingen «Født sensitiv» er kjent med denne kritikken, hiver de seg likevel ukritisk på høysensitivitetsbølgen. Inntrykket er at også disse forfatterne har ambisjoner om å tilføre selvhjelpslitteraturen noe helt nytt og spennende som tar deg til nye høyder i livet.

Det er viktig å presisere at det ikke er kontroversielt å hevde at noen individer er mer sensitive enn andre. Slike variasjoner er helt normale og har å gjøre med personligheten vår. Bevissthet om slike egenskaper gjør at du forstår egne barn bedre, og kunnskap om temperament kan med fordel anvendes i omsorg og oppdragelse av barn.

Det er problematisk at forfatterne anvender begrepet høysensitivitet som et nesten grenseløst og altomfattende begrep. Den viktigste begrunnelsen for å skrinlegge tanker som framkommer i boka, er imidlertid at fenomenet høysensitiv er ikledd en kvasivitenskapelig drakt som er blandet sammen med en indre, holistisk verden preget av personlige erfaringer. Det fører til at troen overkjører vitenskapen. Det er et velkjent fenomen at mange lesere har problemer med å tilkjennegi at det er noe de ikke forstår. Det som er vagt og ullent blir ofte opphøyd til noe spennende i stedet for å bli forkastet. Uklare tanker og ulne teorier kan vanskelig etterprøves og tilbakevises. Paradoksalt nok er det ofte de vage og kryptiske tankene som er sikret et evig liv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook