KOMMENTARER

Artsmangfold:

Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene

Biedøden får konkurranse av amfibiedøden.

MASSEDØD: Gullfrosken er sannsynligvis utryddet i vill tilstand. Amfibier dør nå ut med en hastighet på 45 000 ganger normalen. Foto: NTB Scanpix
MASSEDØD: Gullfrosken er sannsynligvis utryddet i vill tilstand. Amfibier dør nå ut med en hastighet på 45 000 ganger normalen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Nyheten om en tysk studie som viser en nedgang i insektpopulasjonen med 75 prosent på 27 år, har gått verden rundt de siste ukene.

Den er en av svært få grundige studier som har kunnet bekrefte det forskere og svogerforskere har sett lenge: insektene blir færre, borte er svermene som klistret seg til frontvinduet på bilen om sommeren. Vi får mindre bryderi med påfyll av spylerveske, men desto større problemer med pollinering - grunnlaget for store deler av den biologiske reproduksjonen på kloden.

I sterk konkurranse med global oppvarming og plastforsøpling, er insektdøden framfor alt uttrykk for det kanskje mest akutte miljøproblemet vi står overfor i verden i dag: tap av artsmangfold.

Før helgen kom en ny, dramatisk nyhet. Miljødirektoratet har oppdaget soppen Batrachochytrium dendrobatidis i fem dammer i Akershus. Det høres ikke så gærent ut, men soppen har nærmest utslettet alle amfibier i områder hvor den tidligere har blitt oppdaget.

I den Pulitzer-prisvinnende boka «Den sjette utryddelsen» danner soppen selve anslaget for fortellingen. Boka beskriver i detalj hvordan mennesker er i ferd med å gjennomføre den sjette store utryddelsen av liv på jorda. Perspektivet er svimlende. I løpet av de siste 500 millioner årene har jorda vært gjennom fem masseutryddelser, hvor asteroiden som utryddet dinosaurene var den siste.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer