MASSEDØD: Gullfrosken er sannsynligvis utryddet i vill tilstand. Amfibier dør nå ut med en hastighet på 45 000 ganger normalen. Foto: NTB Scanpix
MASSEDØD: Gullfrosken er sannsynligvis utryddet i vill tilstand. Amfibier dør nå ut med en hastighet på 45 000 ganger normalen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Artsmangfold:

Kvekk! Nå utrydder vi livet på jorda like effektivt som asteroiden som utslettet dinosaurene

Biedøden får konkurranse av amfibiedøden.

Kommentar

Nyheten om en tysk studie som viser en nedgang i insektpopulasjonen med 75 prosent på 27 år, har gått verden rundt de siste ukene.

Den er en av svært få grundige studier som har kunnet bekrefte det forskere og svogerforskere har sett lenge: insektene blir færre, borte er svermene som klistret seg til frontvinduet på bilen om sommeren. Vi får mindre bryderi med påfyll av spylerveske, men desto større problemer med pollinering - grunnlaget for store deler av den biologiske reproduksjonen på kloden.

I sterk konkurranse med global oppvarming og plastforsøpling, er insektdøden framfor alt uttrykk for det kanskje mest akutte miljøproblemet vi står overfor i verden i dag: tap av artsmangfold.

Før helgen kom en ny, dramatisk nyhet. Miljødirektoratet har oppdaget soppen Batrachochytrium dendrobatidis i fem dammer i Akershus. Det høres ikke så gærent ut, men soppen har nærmest utslettet alle amfibier i områder hvor den tidligere har blitt oppdaget.

I den Pulitzer-prisvinnende boka «Den sjette utryddelsen» danner soppen selve anslaget for fortellingen. Boka beskriver i detalj hvordan mennesker er i ferd med å gjennomføre den sjette store utryddelsen av liv på jorda. Perspektivet er svimlende. I løpet av de siste 500 millioner årene har jorda vært gjennom fem masseutryddelser, hvor asteroiden som utryddet dinosaurene var den siste.

Nå er det vi som er asteroiden. Vi tar til og med knekken på amfibiene, som var her før dinosaurene. Forfatteren Elisabeth Kolbert bestemte seg for å skrive «Den sjette utryddelsen» etter å ha lest en artikkel om den karakteristiske gullfrosken i Panama, som fra det ene tiåret til det andre praktisk talt var blitt utslettet. Årsaken var soppen som nå er oppdaget i Akershus.

Du trekker kanskje på skuldrene. Utrydningstruede dyr er blitt så dagligdags at vi ikke skjønner alvoret eller rekkevidden. Men du bør holde deg fast i bordkanten før du leser dette:

Arter som dør ut, er egentlig en ganske sjelden begivenhet. Når vi ser historien i et geologisk perspektiv - altså over millioner av år - er den normale hastigheten på utryddelse tilsvarende ett pattedyrslag hvert 700. år.

Tempoet vi ser nå er hinsides dette. Nå er utryddelsesraten for amfibier 45 000 ganger høyere enn normalen. Nei, det er ikke en trykkfeil. 45 000 er tallet.

I boka skriver Kolbert at man regner med at en tredjedel av alle revdannende koraller, en tredjedel av alle ferskvannsbløtdyr, en tredjedel av alle haier og rokker, en fjerdedel av alle pattedyr, en femtedel av alle reptiler og en sjettedel av alle fugler er på vei mot stupet. Og det skjer overalt.

Hvordan? Den kanskje største synderen er globalisering. Varer som fraktes på kryss og tvers, ballastvann i frakteskip som krysser havene og i praksis gjør hele verden til ett økosystem. Arter blir forsvarløse i møte med nye trusler. Langt strengere kontroll ved grensene er eneste løsning.

I tillegg kommer blant annet intensivt jordbruk og tap av naturmangfold. Hva kan vi gjøre? I Norge har vi gode ambisjoner, men det skorter på gjennomføringen. Vi har et mål om å verne 10 prosent av skogen, men med dagens fart vil det ta 40 år å komme i mål. Flere av partiene på Stortinget - blant andre regjeringspartiene Høyre og Frp, vil ha på plass et såkalt økologisk grunnkart. Det er en kartlegging av alle naturtyper og arter som forekommer i Norge. Essensielt, så vi vet hva som står på spill. Og praktisk, så vi kanskje ikke planlegger den neste motorveien eller det neste byggeprosjektet akkurat der hvor man risikerer å havarere i møte med en sjelden planteart eller truet amfibie.

Men bevilgningene mangler, og det er all grunn til bekymring. Det vet også myndighetene. Hør bare på dette eksempelet: En liten ringorm som heter furuvednematode vil spre skogsdød hvis den kommer til Norge. Dersom den oppdages, er det simulert tiltak som innebærer flathogst av skog rundt funnstedet i en seks kilometers radius. En orm, seks kilometer. Der har du dramatikken i miljøtrusselen i et nøtteskall.