UBESUDLET NOSTALGI: Pavement anno 2010, same besetning som spilte inn det klassiske albumet «Crooked Rain, Crooked Rain» i 1993. Fra venstre Bob Nastanovich, Steve West, front??figur Stephen Malkmus, Mark Ibold og co-grunnlegger Scott Kannberg. ?Foto: The Billions Corporation
UBESUDLET NOSTALGI: Pavement anno 2010, same besetning som spilte inn det klassiske albumet «Crooked Rain, Crooked Rain» i 1993. Fra venstre Bob Nastanovich, Steve West, front??figur Stephen Malkmus, Mark Ibold og co-grunnlegger Scott Kannberg. ?Foto: The Billions CorporationVis mer

Kveldens Øya-toppnavn ­nekter å lage ny musikk

«Vi tilhører 90-tallet», sier Pavement-grunnlegger.

||| Gjenforeningsbransjens mest uglesette øvelse er å lage helt ny musikk. Pavement lover derimot hundre prosent nostalgi når de spiller på Øyafestivalen torsdag.

- Jeg liker ikke gjenforeningsplater, på generelt grunnlag. Og Pavement er definitivt ikke klare for å lage en slik akkurat nå, sier Pavement-grunnlegger og gitarist Scott Kannberg til Dagbladet.

Vil ikke skuffe - Jeg mener at katalogen vår reflekterer den bestemte perioden i livene våre da vi var Pavement. Vi tilhører 90-tallet, mener Kannberg, som under aliaset Spiral Stairs startet gruppa i Stockton, California sammen med frontfigur Stephen Malkmus på slutten av 80-tallet.

- Et nytt album ville neppe kunne gjenskapt de følelsene platene vår gjør nå, så vi har i stedet valgt å spille hitsene våre, alle sangene folk har lyst til å høre. Ingen skal gå skuffet hjem fra Pavement-konsert, lover Kannberg.

Nye og gamle fans Når Pavement står Øyafestivalens hovedscene torsdag kveld, består den mest nostalgiske delen av publikum av 30-40-åringer som søkte havn i de kaliforniske slackerprinsenes The Fall-inspirerte, underfundige, idérike, mildt surrealistiske og skranglete popmusikk, i ly for grønsjen og britpopen som dominerte tidsånden forøvrig.

Så har du de som er yngre og som har oppdaget Pavement lenge etter at det hele var over, og som fant et klassisk 90-tallsband som har vært premissleverandør for mye gitarbasert alternativ pop og rock som er kommet etterpå.

Kveldens Øya-toppnavn ­nekter å lage ny musikk

Gruppas mest kjente fotavtrykk i rockhistorien slik sett er på Blurs stilskiftemarkerende og selvtitulerte 1997-album og dens hit «Song 2».

40 låter i sekken - Vi har øvd inn rundt 40 sanger til denne turneen, og vi alternerer mellom disse hver eneste kveld. Mange av dem er fra helt i starten av vår karriere, sanger vi knapt spilte den gangen heller, forteller Kannberg.

- Før den første gjenforeningskonserten i New Zealand tidligere i år var det ganske rart å spille disse sangene, men nå har mange av dem antatt et nytt liv for oss. Og vi er blitt flinkere og mer selvsikre musikere etter alle disse årene, så mange av sangene låter nå slik de kanskje burde ha gjort i utgangspunktet.

Stephen Malkmus, som har overlatt all gjenforeningspratingen til kollega Kannberg, sa dette til Dagbladet FREDAG i 2001 om Pavements første år:

- Jeg er faktisk veldig stolt av Pavements lo-fi-begynnelse. Det var slik jeg ville at bandet skulle være. Jeg ville at det skulle låte veldig fælt og søplete. Det var med vilje.

Avskjed med håndjern Pavement ble oppløst under relativt bitre omstendigheter mot slutten av 1999.

Under avskjedskonserten i London lot Malkmus, relativt lite subtilt, et par håndjern henge og dingle på mikrofonstativet sitt.

Over ti år senere er det derimot modne og takknemlige herrer midt i 40-årene som reiser verden rundt og feirer sin forlengede ungdomstid.

Og Scott Kannberg, som i følge mange rapporter har vært drivkraften bak årets Pavement-comeback, avkrefter at forholdet mellom ham og Stephen Malkmus egentlig var så surt som det ble spekulert i, til tross for at gruppas svanesang «Terror Twilight» ikke inneholder en eneste Kannberg-komposisjon.

Malkmus sa dette om Pavement-bruddet i Dagblad-intervjuet i 2001:

Kveldens Øya-toppnavn ­nekter å lage ny musikk

- Jeg er ganske kritisk, og i ettertid tror jeg kanskje at det hadde vært et bra tidspunkt å gi seg rett etter «Wowee Zowee». Det ble kjipt på slutten, og sånn skal det ikke være.

Riktig avgjørelse Scott Kannberg har et avklart forhold til sin rolle i Pavement over ti år etter bruddet:

- Jeg skrev tre-fire låter til hvert Pavement-album, men det var Stephens låter som utmerket seg, innrømmer han.

- Stephen skrev bra låter, og jeg hjalp til med å redigere dem. Og så ble vi alle lei av å ha gjort det samme i ti år, lei av rollene og lei av alt. Det var på tide å gjøre noe annet. Så vi startet familier og puslet med musikk på egenhånd og gjorde alt hva folk pleier å gjøre når de er i 30-årene, sier Kannberg, som etter Pavement-bruddet i 1999 har laget plater under navnet Preston School Of Industry og sitt Pavement-alias Spiral Stairs.

- Det var det beste som kunne skjedd meg at Pavement ble oppløst den gangen, og at vi nå turnerer igjen og spiller folks favorittlåter, er vår måte å ha det moro på. Og det låter så bra at vi har grunn til å være stolte, understreker Scott Kannberg.

Kveldens Øya-toppnavn ­nekter å lage ny musikk