IDERIK: Erlend Høyersten var tidligere direktør for Bergens kunstsamlinger KODE. Nå er han leder for Nord-Europas største museum, ARoS i Århus. Foto: NTB Scanpx
IDERIK: Erlend Høyersten var tidligere direktør for Bergens kunstsamlinger KODE. Nå er han leder for Nord-Europas største museum, ARoS i Århus. Foto: NTB ScanpxVis mer

Kveldsåpen bar i Nasjonalgalleriet

Men kan det styres fra Danmark?

Kommentar

Kunsthall med restaurant og bar? Det er siste innspill til planene for det historiske Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo. Mannen bak ideen er bergenseren Erlend Høyersten, et kreativt oppkomme i nordisk kulturliv. I et intervju i Aftenposten nylig lanserte han flygetanken om å leie den gamle bygningen som et underbruk av Århus’ kjente kunstmuseum, ARoS.

Høyersten har ei fortid som leder for Bergens kunstmuseer, samlet under betegnelsen KODE. Nå er han direktør for det anerkjente danske kunstmuseet som er Nord-Europas største. Det er ingen hemmelighet at enkelte her hjemme ønsker seg Erlend Høyersten som en hovedaktør ved Nasjonalmuseet.

Arkitekt Fredrik Torp i Aksjonen Redd Nasjonalgalleriet hadde følgende reaksjon i Aftenposten på Høyerstens utspill om å gjøre Nasjonalgalleriet til filial av ARoS:

«Han er en veldig dynamisk type, men han kan ikke holde på i fri dressur på Jylland. Han bør komme seg hjem, og bli enten ny direktør eller ny styreleder i Nasjonalmuseet.»

Begge stillingene er ledige, men Høyersten har avvist at han er søker til direktørstillingen. Men ideen om Nasjonalgalleriet som kunsthall er sannsynligvis gjennomtenkt, ettersom han har bedt om å få et møte med kulturminister Linda Hofstad Helleland om saken. Regjeringen har ennå ikke signalisert hva den tenker om skjebnen til det historiske bygget etter at Statsbygg i sin rapport om saken anbefalte at det bør opprettes et byuniversitet ved den attraktive Tullinløkka, og at Kulturhistorisk museum overtar Nasjonalgalleriet når museet flytter til Vestebanetomten.

Saken skal avgjøres i Stortinget, og der foreligger det et vedtak fra desember 2014 om at Nasjonalgalleriet skal forbli visningssted for kunst og en del av Nasjonalmuseet. Men bortsett fra Venstre-leder Trine Skei Grande er det få nasjonale politikere som har vist noe utstrakt engasjement i saken.

Derfor bør man ikke helt avfeie Erlend Høyerstens idé. Det er en klar realisme i hans påpekning av at det må tenkes alternativt, fordi han ser tendenser over hele Europa til at det kuttes i offentlige kulturbudsjetter: «Det er en ny tid og man må tenke i andre baner og få til gode samarbeidsavtaler med private kunstsamlere.»

Hans alternative tenkebaner handler om at Nasjonalgalleriet kan administreres fra Århus som en kombinasjon mellom museum og kunsthall med skiftende, aktuelle utstillinger. Det skal ikke drives med statlige midler, men gjennom samarbeidsavtaler med private samlere og ikke minst ved høyt publikumsbesøk. Det kan gjøres ekstra attraktivt med en god restaurant og kveldsåpen bar, mener Høyersten.

Forsøk på liknende drift har vist seg å kunne være vellykket. Fotografiska i Stockholm er et eksempel på det.