Kvelende bygdeliv

Stillestående om klaustrofobisk familieliv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I høst utgir Cappelen og Samlaget hver sin vestlandsdebutant som skriver om hvert sitt familiedrama på hver sin klaustrofobiske gard langt fra folk. De deler også et nærmest tidløst preg. Men der Olav Kristiseter i «Blodlenka» lar så mye djevelskap utfolde seg blant de fire mennene på familiegarden Plassen at det nærmer seg den ufrivillige komikken, er Geir Olav Jørgensens nynorskroman «Mono» dominert av en seigere, mindre voldelig form for krigføring. Observatør og jeg-forteller er familiens unge sønn Fjodor, som ser sin far sakte, men sikkert forsvinne inn i ensomhet, psykisk sykdom og uføretrygd. Faren forskanser seg på gardens låve, der han bruker alle kreftene sine på å restaurere et gammelt lokomotiv. Fjodors russiskfødte mor gjør sitt beste for å hjelpe ham, uten resultat, og blir med tida mer og mer rasende og desperat. Hun drømmer om et annet liv enn slitet på einbøle Aaboth, men et kort fluktforsøk til Danmark med de to sønnene ender snart hjemme på garden igjen. Resultatet blir kontinuerlig psykologisk krigføring mellom to ulykkelige voksne.

Kvelende

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer