Kvelende mørke

Krim i klassisk engelsk stil.

BOK: Andrew Taylor tilhører annendivisjonen i britisk krim, en sliter som har skrevet roman etter roman i 25 år, uten å få det store gjennombruddet. Men med serien fra landsbyen Lydmouth på 50-tallet, virker det som om han har funnet et miljø og et persongalleri som fungerer.«Med hjartet på rette staden»Forestill deg en blodigere versjon av den uendelige dramaserien «Med hjartet på rette staden», da er du noenlunde nær stemningen i Taylors Lydmouth-romaner. «Kvelende mørke» er den fjerde av foreløpig sju bøker, hvor politimannen Richard Thornhill har hovedrollen. Han jobber både med kompliserte drapssaker og et slitent ekteskap - og han har noe på gang med journalisten Jill Francis. Men i «Kvelende mørke» får han mer enn nok med å etterforske drapet på en ufordragelig London-journalist som har forvillet seg til Lydmouth. Landsbyen har en nedlagt militærbase som er okkupert av husløse, og det er ikke uproblematisk for lokalpolitikerne. Men er det noe med leiren som fikk Cameron Rowse drept, eller viste han for stor interesse for den promiskuøse (men gifte) pubvertinnen Gloria? Hva gjør et prominent parlamentsmedlem i Lydmouth? Og hva skjedde med jenta som forsvant fra landsbyen for noen år siden?

Anstrengt språk

Spørsmålene er mange, og Taylor kommer godt i havn med løsningen på gåtene. Det han ikke hever seg på, er språket. Spesielt gjelder det passasjene som skal være humoristiske, de er så tungt formulerte at de faller rett i bakken. Muligens har oversetteren noe av skylden, en setning som «Høyt oppe på lista av plikter hun ga seg selv, var nødvendigheten av å gi sin sønn Peter så mye mat han orket å spise», klinger ikke spesielt godt, og er heller ikke spesielt morsom. Men den er nok å regne som en vittighet, siden Peter er historiens klovnefigur, den dumme politimannen som til slutt hjelper til med å løse hele saken.