Kvelende politikk

Ingress

Meninger

De største byene i landet har et trafikkproblem som ikke løses av bedre veier og flere parkeringshus. Den økende biltrafikken er et daglig mareritt for bilistene selv, ikke minst yrkessjåfører. Det koster enormt med tid og penger, men trafikken er også i ferd med å bli et helseproblem. Astmatikere har lenge klaget sin nød uten å bli hørt, men de siste åra har flere innbyggere opplevd forurensingen som plagsom og direkte helsefarlig, i den grad at Bergen flere ganger har måttet ty til restriksjoner på bilkjøring.

Likevel vegrer lokalpolitikere seg for å ta i bruk det ene virkemiddelet som beviselig fungerer, nemlig rushtidsavgift. Noen av ideologiske grunner, andre av ren frykt for velgernes dom. Av og til kan de to begrunnelsene være vanskelig å skille. Med en regjering som synes mer allergisk mot avgifter enn forurensing, er det lite håp om at fornuften vil vinne fram, men det er mulig de blå i det minste vil høre på den liberale tankesmia Civita som før helga tok til orde for rushtidsavgift, eller det mer spiselige køprising, som de kaller det.

Køprising virker i land vi liker å sammenlikne oss med. For 15 år sida dro Londons myndigheter til Oslo for å studere bruken av bomringer. Trafikken i London var i ferd med å lamme hovedstaden, men britene har i motsetning til sine norske kolleger evnet å utvikle modellen til å møte moderne krav som handler om mer enn trafikkork. Stockholm og Trondheim er andre byer hvor køprising har fungert i flere år til svinnende protester og etter hvert allmenn støtte. Der gikk politikerne foran som de skal gjøre. Norske politikere står i fare for å måtte dilte etter velgere som ikke lenger ser køprising som nok en avgift, men en rimelig prising av å benytte et begrenset gode.

Det sier seg selv at køprising fordrer et godt utbygd kollektivtilbud, men det må ikke forveksles med en fullgod erstatning for friheten bilen gir. Nordmenn må, i likhet med innbyggere i byer verden over, forberede seg på å reise kollektivt med de begrensninger det medfører i form av nærkontakt med andre mennesker, forsinkelser og noen meters gange til jobben.

Det gjør de fleste i byene allerede. Spørsmålet er om vi skal la matpakkekjørere som skaper kork, kaos og forurensing bare fortsette med det på bekostning av alle andre. Erfaring med køprising er at flere lar bilen stå. Resten må betale.