Kvelertak tok balletak

Norges nye rockeprofeter påkalte både Gamle Erik og andre mytiske skapninger under Hovefestivalens åpningsdag.

||| ULVETID: Stavangersekstetten Kvelertak har all grunn til å smile bredt om dagen.

Forrige uke ble debutplaten forsøkt druknet i lovord. Denne uken har folket avsagt dom og sendt albumet opp til bronseplassering på VG-lista.

Kanskje ikke så rart da at vi kunne se gliset til gutta langt bak i publikum da de sparket i gang 2010-festen fra Hovefestivalens aller gjeveste scene.

Da får vi heller skrive av de innledende lydproblemene på uflakskontoen. Under «Fossegrim» og de påfølgende låtene faller nemlig gitarlyden i bakken rett utenfor scenekanten.

Feststemning Det er da det er godt å ha et band som vet hva de vil og går hardt til verks for å få resultater. Å riste liv i et ferskt festivalpublikum fra en stor scene er nemlig ingen selvfølgelighet.

Men sekstetten sprer seg bredt og Erlend Hjelviks formanende svoveltirader gir umiddelbare resultater.

Er det fest, så er det fest, og den tallrike folkemassen kulminerer kjapt i samkjørt skråling og hyttende knyttenever.  

Overbevisende Og når den kløktige sammensmeltningen av klassisk rock i gammel Judas Priest- og Thin Lizzy-tradisjon får følge av breiale punkeriff og primtiv svartmetal, beviser Kvelertak med all tydelighet at de sitter på en formel som også fungerer for et bredt anlagt publikum.

Høydepunkt som «Nekroskop» og «Offernatt» går ned på høykant, mens «Mjød» fukter rustne stemmebånd.

Konserten hadde kanskje oppnådd et høyere temperaturnivå i et mer intimt telt seint på kvelden, men Kvelertak gjør i stedet en i utgangspunktet langt vanskeligere oppgave til en overbevisende arbeidsseier.