Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Kverna, Erna

Ingress

Meninger

I et radiointervju på NRK i forbindelse med dårlige galluper og tapte saker for regjeringen, sa Erna Solberg nylig at hun var glad for at vi har et så velfungerende demokrati. At vi hadde organisasjoner og partier, et aktivt Storting som var en motmakt. Det er raust sagt, selv om det går an å spørre seg om hun kanskje egentlig gjerne kunne tenke seg litt mer gjennomslag og mindre kladdeføre i sitt første år som statsminister. At en flertallsregjering kanskje hadde vært å foretrekke, i stedet for å ta forhandlingene i all offentlighet. Slik at man både må ta støyten, og tåle ydmykelsene ved å endre på sine forslag.

Tidligere statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås (nå direktør i Fritt Ord), har vært temmelig sparsom med kommentarer om sin tid i den blåblå regjeringen. Men i et intervju med Nils August Andresen i siste Minerva gir han et innblikk i sitt møte med politikken: «Det er ytterst fascinerende med norsk partipolitikk at det er så mye av et forhandlingsdemokrati». Sier han, og ramser opp: «Nå har vi jo en mindretallsregjering, med to samarbeidspartier, så bare der er det fire partier som har innflytelse». «I et lite land som Norge, har de store organisasjonene mye makt.» «Et ekte og ansvarlig forhandlingsdemokrati», konkluderer han.

Dette ekte og ansvarlige forhandlingsdemokratiet er jo blant annet det som har stukket kjepper i hjulene for mye av kulturpolitikken. Enten det gjelder endringer i innkjøpsordningen til litteratur, forslag om kutt i pressestøtte eller moms på aviser. Kutt i stipend til kunstnere, til litteraturhus, til den kulturelle spaserstokken. Og hva med NRK? Stortingsmeldingen om allmennkringkasteren neste år blir virkelig en sak for den norske kverna, der det er vanskelig å gjøre drastiske grep uten at de på veien blir langt mindre dramatiske.

Dette har vært et år hvor dette forhandlingsdemokratiet igjen virkelig har vist hvilken kraft den er i samfunnsdebatten — og samfunnsutviklingen. Enten spørsmålet har vært reservasjonsrett, lærerstreik, skatt og trygd eller nå: midlertidighet og arbeidsmiljøloven. På Brageprisen i år gikk hedersprisen til forfatter Vigdis Hjort, som har markert seg med flere skarpt politiske romaner de siste årene. Hun hadde kanskje først og fremst tankene rettet mot det litterære systemet i Norge, med innkjøpsordning og fastpris, men det var litt underlig, og samtidig et sign o?the times at den aller mest hjertefølte hilsenen under takketalen lød slik: «Og så vil jeg takke systemet!».