Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Kverulering på syltynt grunnlag

Da Hjelmdal i Dagsnytt 18 (24.O2) skrøt av hvor god Edvard Munch var til å selge bilder, visste hun kanskje ikke at Munch hadde en krevende start på karrieren, med blandet mottagelse.

FIKK HJELP: Edvard Munch ble støttet av sine kunstnerkollegaer, både økonomisk og moralsk, for å kunne utvikle sitt særegne billedspråk, skriver innsenderen. Her fra en utstilling av Munchs arbeider i Tyskland i fjor. Foto: AFP / NTB Scanpix
FIKK HJELP: Edvard Munch ble støttet av sine kunstnerkollegaer, både økonomisk og moralsk, for å kunne utvikle sitt særegne billedspråk, skriver innsenderen. Her fra en utstilling av Munchs arbeider i Tyskland i fjor. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Til tross for et kunnskapsrikt og prinsipielt klartenkt svar fra kulturminister Abid Raja (V) på hennes skriftlig spørsmål i Stortinget, har Silje Hjemdal (FrP) holdt debatten om Kulturrådets tildelinger i gang i flere kanaler, hvor hennes egne misforståelser får danne grobunn for spekulasjon.

Når Hjelmdal i Dagsnytt 18 (24.O2) skrøt av hvor god Edvard Munch var til å selge bilder, visste hun kanskje ikke at Munch hadde en krevende start på karrieren, med blandet mottagelse. Munch ble støttet av sine kunstnerkollegaer, både økonomisk og moralsk, for å kunne utvikle sitt særegne billedspråk. Dette er en fin parallell til dagens ordning hvor kunstnere blir vurdert av fagfeller. Dermed blir det direkte komisk når Hjemdal bruker sine antakelser om kunstneren til å underbygge sitt argument. For Munch mottok også kunstnerstipend i sin tid og er følgelig et av våre beste eksempler på hvor god investering kunst og kultur faktisk er for staten.

Ida Madsen Følling, nestleder Unge kunstneres samfund
Ida Madsen Følling, nestleder Unge kunstneres samfund Vis mer

Ønsket om å male den skattepengesnyltende kunstnerfanden på veggen beror på enda en misforståelse: langt i fra hele inntekten til kunstnerne i Norge kommer fra Kulturrådet. Vi forsyner både et kommersielt marked og smalere nyskapende felt, og er ofte avhengig av en eller flere sidejobber som i perioder finansierer kunsten som kommer felleskapet til gode.

Vi bidrar også til et vell av tilknyttede næringer. Et opplagt eksempel er turistnæringen; svært mange vil ha museer, gallerier, teatre, scener og konserthaller å besøke når de reiser. Kunst bygger identitet og er positiv for attraktiviteten til en by eller region.

Det er den totale verdiskapningen som gjør at kunstnere er en god investering for staten. Naturligvis nok kompenserer det offentlige noe for at svært lite av verdiene som vi skaper kanaliseres tilbake til oss kunstnere. Det største bidraget kommer allikevel fra kunstnerne selv, som gjennom hardt arbeid og stor risikovilje—delvis på siden av velferdssystemet— bidrar til et marked, vår ytringskultur og felles kulturarv.

Mennesket er heldigvis langt mer sammensatt enn forbruk og konsum. Grunnleggende sett er kunst dannelse og meningsbrytning. På sammen måte som at man ikke overlater stortingspolitikeres lønn til et åpent marked er det også andre ting vi må bygge i felleskap – kunsten er en av disse.

Hele Norges coronakart