Kvinne for sin stokk

BERGEN (Dagbladet):Superdirigent. Supermamma med «kvalitetstid». Supertøff - «hardt arbeid, that's it». Ærede publikum.

- G flat! kommanderer hun utover Beethovens fjerde. Fiolinene har ikke fått det med seg, de er slitne, hun er sliten.

- Thank you very much.

Ut fra Grieghallen tusler musikerne. Dirigenten i rosa lammeull og spisse, høyhælte støvletter legger dirigentstokken fra seg.

- So exhausting! Beethoven ute - sansene åpne, jeg tar inn alt. Jeg tror jeg må svette det ut med en sauna i kveld.

Hun skritter opp i den store salen og synker ned i et sete med Cola-flaska si.

- Hardt arbeid, harde studier. Bare det gir trygghet til å følge instinktene. Folk tror at dirigentene kommer og vifter litt i et par timer, for siden å ligge sprikende med tærne ved svømmebassenget. Oh, no.

Hun vipper de høye hælene og svelger sin Cola. Light .

Konsert i dag, torsdag. Hun vil ha klassikerne, Beethovens fjerde og Bruckners sjuende symfoni på hjemmebane. Oslo Konserthus fredag.

- Jøss, for noen storartede musikere. De må ut! Great music! Og så er de vanlige folk attpåtil.

- Vanlige?

- Ja! De har et liv utenfor musikken. De er som australierne - de tar jobben alvorlig, men ikke seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Og du - har du et liv utenfor musikken?

- Vi har tre hjem - et i Australia, et i Bergen, og i Sør-England bor mannen min og datteren min på tolv. Datteren min på to er sammen med meg her, vi har en nanny med oss. Vi er en solid gjeng. Men det gjør vondt når datteren min ringer fra England og sier hun er blitt elevrådsleder, eller at hun skal spille julespill, uten at jeg er der.

Det er Bergens-uke for verdens ledende kvinnelige dirigent. Den forrige var Wiener-uke. Hun er den første kvinnen som noen gang har dirigert Wiener-filharmonikerne, orkesteret hvis eneste kvinne er harpisten. Som 24-åring steppet hun inn og debuterte som dirigent i Sydney Opera House - siden ble hun assistenten til Daniel Barenboim før hun entret podiene alene i Paris, Covent Garden, Metropolitan, Staatsoper i München - og Grieghallen, Bergen, Norway.

- Som dirigent er du som baby å regne som 35-åring, når du er 38 som meg, er du ekstremt ung, når du er femti er du well, sort of qualified - når du er 70 er du mester. Jeg trodde aldri jeg skulle dirigere «Ringen» av Wagner med Wiener-filharmonikerne før jeg var 50, eller få mitt eget symfoniorkester.

- Hvordan er det å være kvinnelig dirigent i den mannsverdenen du opererer i?

- Jeg er dirigenten, punktum. Orkesteret er instrumentet mitt. Om jeg var plattfot, eller grønn - det skal ikke bety noe. Jeg har fått livserfaring, trygghet, nå skaper jeg musikk uten å bry seg om å tilfredsstille andre. Sånn blir jeg en mer krevende dirigent.

Hun ramser opp verdens konserthus med navnet Simone Young på plakaten. Hun kjenner gamet nå, been there, done that.

- Det er bare østerrikerne som er litt ... eksotiske når det gjelder kvinner og orkestre. Der tror de visst jeg er fra en annen planet, men de kommer vel inn i det 20. århundre når vi andre suser inn i det 21.

Bra hun ikke ble advokat. Eller lege.

- I had the brains, you know, men musikken var et fysisk behov jeg ikke kunne ignorere. Med musikken har jeg alltid noe å strekke meg etter, det er det vidunderlige. Du skal gi mer enn en god framvisning. En følelse, et bilde, en farge, en atmosfære - «frekke celloer!» kan jeg rope for å skape noe - eller lyden av et egg som ikke er kokt.

Det er blitt stille i salen. Hun liker stillheten. En mopp som glir over gulvet, klikk, klikk.

- Det er musikk overalt, sier hun. Jeg blir stresset av lydforurensingen. Jeg liker dryppende stillhet. Jeg er lykkelig her. Stillhet og utsikt til havet. Når du er vokst opp i en av verdens vakreste byer, må det være vakkert rundt deg. Du vet, jeg så operahuset i Sydney reise seg på den andre siden av vannet.

I TAKT MED TIDA: Simone Young har det fint i Bergen når hun ikke har Fransk uke, Wiener-uke eller Australia-uke.