FØRSTE KVINNE: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen presenterte i dag Toril Marie Øie som ny høyesterettsjustitiarius.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
FØRSTE KVINNE: Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen presenterte i dag Toril Marie Øie som ny høyesterettsjustitiarius. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Kvinne klar for sjefsstolen

Med Toril Marie Øie får Norge sin første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.

Kommentar

Toril Øie er dommer i Høyesterett siden 2004, og har før det hatt stillinger i Justisdepartementets lovavdeling, ved Universitetet i Oslo og som tingrettsdommer og sorenskriver.

Toril Marie Øie kommer fra en juridisk familie, hennes far satt i Trygderetten i mange år. Hun regnes som en meget kompetent og selvstendig, klar og reflektert dommer.

Når hun likevel ikke var en soleklar vinnerkandidat blant en rekke meget velkvalifiserte søkere, skyldes det at hun ikke har markert seg i den siste tids rettsutvikling, der menneskerettigheter og andre internasjonale rettskilder har stått i sentrum for den juridiske debatten. Toril Øie har markert seg først og fremst på strafferettens område.

Utnevnelsen av Toril Marie Øie skjer etter en langvarig offentlig debatt om rettspolitiske spørsmål knyttet til kandidatene. Det er første gang det er skjedd i en slik sammenheng, og er en følge av den nye posisjonen Høyesterett har fått i vårt styringssystem. Med grunnlovsendringene i 2014 er Høyesteretts adgang til å prøve stortingsbeslutninger og forvaltningsvedtak opp mot Grunnloven blitt grunnlovsfestet. Under den sittende justitiarius, Tore Schei, har retten ved flere anledninger markert sin nye stilling i forhold til de andre statsmaktene. Utviklingen i internasjonal rett, og med så vel menneskerettighetene og EU-retten som en del av norsk rett, er også Høyesteretts stilling styrket.

Prosessen fram til regjeringsbeslutningen i dagens statsråd på Slottet har imidlertid ikke vært ryddig. Først og fremst har den vært lukket, og regjeringen må på bakgrunn av den kritikk som er framkommet, bl. a. fra akademiske jurister og presseorganisasjonene, vurdere hvordan dommerutnevnelser og særlig justitiariusutnevnelser skal foregå i framtida. Statsråd Anundsens forsøk på å blande Stortingets presidentskap inn i beslutningsprosessen, tyder rett og slett på rent amatørskap. Selv om det parlamentariske system gjør det naturlig med kontakt med Stortinget i viktige saker, må det være klart at de to statsmaktene skal spille ulike roller ved slike utnevnelser. Og presidentskapet har ingen statsrettslig funksjon i vårt system.

Det er grunn til å tro at det i siste fase har vært statsminister Erna Solbergs syn på hvem som burde utnevnes som har slått igjennom. Hun har en juridisk rådgiver ved statsministerens kontor, Nina Frisak, som selv har vært høyesterettsdommer og som representerer det vi kan kalle 70-tallets kvinnesyn. For dem gjaldt Margrete Bonnevies oppfordring til kvinner ved besettelse av offentlige stillinger: «Si ja».

Det sier Toril Marie Øie også, for det sa statsministeren. Da hadde vel heller ikke justisminister Anders Anundsen noe valg. 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook