JUBILANT: Arthur Arntzen, mannen som har underholdt det norske folk med ramsalte vittigheter og bannskap fra Oluf Raillkattli, feirer 80-årsjubileum i dag. Foto: Ingun A. Mæhlum
JUBILANT: Arthur Arntzen, mannen som har underholdt det norske folk med ramsalte vittigheter og bannskap fra Oluf Raillkattli, feirer 80-årsjubileum i dag. Foto: Ingun A. MæhlumVis mer

Arthur Arntzen fyller 80 år

Kvinne lo så mye av Oluf at hun pådro seg hjerteinfarkt: - Det var ekkelt

Det er lenge siden han pensjonerte hele Norges Oluf. Når han ser seg tilbake, er det ikke karrieren Arthur Arntzen tenker på. Det er livet. I dag fyller han 80 år.

TROMSØ (Dagbladet): Allerede i 1997 reiste bysbarna en byste av Arthur Arntzen midt i Tromsø. Han skulle hedres som den store sønnen av Nord-Norge. I dag har det gått 20 år – og hva er vel mer passende enn å navngi en gate etter ham?

- Jeg fikk aldri noe forhold til den statuen, sier Arthur Arntzen og rister på hodet.

Han mumler noe om at joda, det er da stas. Bysten utenfor Kulturhuset i Tromsø har i det minste gjort det mulig for folk i byen å «pesse mæ oppetter ryggen», som han sier.

- Urinalen, kaller jeg den! Men neida, jeg forstår jo æren, det gjør jeg. En byste i sin egen hjemby. For all del.

BYSTEN: - Jeg fikk aldri noe forhold til den statuen, sier Arntzen. Foto: Anita Arntzen Vis mer

- Og i morgen skifter en gatestump navn til Arthur Arntzens veg?

- Ja, sier Arthur Arntzen og rister smilende på hodet.

45 år med Oluf

Det er ikke bare én generasjon nordmenn som har lært om Nord-Norge gjennom Arntzens ramsalte «Oluf»-skikkelse.

Mannen med brok, vest og ei gammal, svart skinnlue og sorte tenner og et nådeløst, menneskelig røntgensyn fikk unge og gamle til å skratte i de 45 årene han var aktiv.

Det ble sagt om Arthur Arntzen at han var i stand til å få samfunnstøtter som ikke hadde hatt ei smilerynke i ansiktet på lange tider til å breke av latter.

1989: Oluf og Sissel Kyrkjebø pakker opp gaver. Foto: William Mikkelsen / Dagbladets arkiv Vis mer

- Hvordan er det å bli representant for en hel landsdel?

Arthur Arntzen lener seg litt tilbake i sofaen.

- Nei, det har jeg ikke tenkt så mye på. Men det at landsdelen fikk en Oluf som kunne formidle nordnorsk humor, det er jeg stolt av. Det må jeg si.

- Kystfolkets språk

I 2000 ble han kåret til århundrets nordnorske navn. Og i en tid som vår hvor det er lite som er hellig, har han brystet seg ved at humoren hans alltid hadde en varme på bunnen.

At folk lo med Oluf, ikke av ham.

1975: Arthur Arntzen som Oluf i 1975. Den gamle skinnlua som etter hvert ble Olufs varemerke, tilhørte en gang i tiden Arntzens far. Foto: Odd H. Anthonsen / Dagbladets arkiv Vis mer

- Du har en gang sagt at hadde det ikke vært for humoren, ville Nord-Norge blitt avfolka?

- Å, tenk deg å være utpå det ville havet og fiske med to centimeter mellom deg selv og den visse død. Nei, uten humoren ville det ikke ha gått. Vi har noen særpreg i Nord-Norge, som vi bør holde på. Språket, ikke minst. Kystfolkets språk. Det er jo ikke noe som ikke er så galt at det ikke kunne ha vært verre.

- Fattigdom

Arntzen er sønn av gruveslusken Petter og «ho mamma» Olga. Barndommen var preget av stor fattigdom. Men familien Arntzen var ikke alene om den.

- Nei, fattigdommen var felleseie, sier han.

JUBILANT: Forfatter, komiker og journalist Arthur Arntzen har gjøglet på norske scener i en mannsalder. Foto: Agnete Brun / Dagbladets arkiv Vis mer

På spørsmål om hvor alvoret kommer fra, og hva som har vært prøvelsene i hans liv, er det fattigdommen han snakker om. Før han straks etter sier at livet tross alt har vært bra. Mye takket være kona Randi og de tre barna de har sammen. Og all latteren.

Ifølge avisa Itromsø lo en kvinne så kraftig under en forestilling Arntzen holdt i Finnmark på 90-tallet, at hun ble rammet av hjerteinfarkt.

- Så vidt jeg vet er du den eneste komikeren som har fått noen til å flire på seg et hjerteinfarkt?

- Haha, ja. Men hvis vi ser bort fra pasienten, er jeg stolt av det. Neida, det var ekkelt da det skjedde. Heldigvis kom hun seg.

- Men Arntzen, hører du noe til Oluf på dine gamle dager?

Her bryter vennene inn som har kommet for å feire jubilanten, og bekrefter i munnen på hverandre. Bursdagsbarnet smiler tålmodig.

- Ja, jeg hører ham av og til i bakgrunnen, men det går fort over. Skinnlua ligger i en monter på museum nå. Og der skal den bli liggende. Det er viktig å vite når nok er nok.