Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Kvinne på randen

Ingen lager vakker musikk som så lavmælt påkaller oppmerksomhet som Stina Nordenstam.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er dama som får Kings of Convenience til å framstå som to oppkjeftige pønkere. Stina hvisker der andre snakker lavt, og tier der andre hvisker.

«This Is Stina Nordenstam» er hennes femte album; det første siden den egenrådige og dekonstruksjonistiske coverplata «People Are Strange» fra 1998 og det beste siden vidunderlige «And She Closed Her Eyes» fra 1994. Hennes personlige prosjekt er stadig å beskrive og tonesette tilværelsens uutholdelige kompliserthet ved hjelp av en minimalistisk rock- og jazzpalett. «Everyone Else In The World» , «So Lee» , «The Diver» og «Welcome To Happiness» er sanger så skakkjørte, nevrotiske, kaotiske og skjøre at det føles som de skal gå i tusen knas når som helst. Mest av alt får man lyst til å holde rundt dem og si at alt nok skal gå bra til slutt.

Suede-vokalist Brett Anderson gjør dessuten to fine vokalinnhopp, og han har aldri minnet mer om David Bowie enn han gjør på «Keen Yellow Planet» .

«You'll have to stand perfectly still. You have to close your eyes. And when I am finished, I don't believe you can go,» er åpningslinjene på «This Is Stina Nordenstam». Det fungerer som bruksanvisning, for det er slik det føles å tilbringe en halvtimes tid i selskap med denne unike svenske artisten.

Hele Norges coronakart