Kvinne på randen

Oppgulp av en klassiker, som aldri finner tonen.

FILM: Gjennom hele filmen ventet jeg på at Jodie Foster skulle kle på seg superheltkostymet til The Punisher. «The Brave One» er nemlig et oppgulp av romanen «Death Wish» fra 1972, som to år senere førte til filmen «Death Wish», som i hvert fall jeg finner mistenkelig lik historien om tegneseriehelten og hevneren The Punisher. Ja, han med den svarte trikoten med dødninghodet på brystet.

Neil Jordan og produsent Joel Silver har riktignok byttet på rollene, og i motsetning til «Death Wish», der en ektemannen blir frarøvet sin kone, ikles hovedrollen i «The Brave One» tidsriktig av en kvinne. Resten av historien er nesten nøyaktig den samme. Erica Bain (Jodie Foster) skal snart gifte seg med sin David (Naveen Andrews, «Lost»). Men lykken blir plutselig revet fra henne. En romantisk tur i parken avløses av et brutalt overfall fra en gjeng psykopatiske gangstere fra gettoen – overfallsmenn som føles veldig 1991. David blir drept og Erica havner i koma, og da hun endelig kommer til hektene er sinnet hennes korrumpert av hat, sorg og frykt. Blodhevn blir løsningen.

Superlativene hagler som regel over Jodie Foster, men i denne rollen er hun dessverre ikke spesielt overbevisende. Jeg tror ikke på henne når hun som anerkjent radiostemme lirer av seg det ene D.H Lawrence-sitatet etter det andre. Og jeg tror ikke på det lidenskapelige forholdet mellom henne og Naveen Andrews. Når hun endelig får smaken på blod er Foster mer på rett sti, men da har man allerede rukket å irritere seg i en lang halvtime. Samtidig er miksen dyptgående drama, der Foster kjemper med egne følelser, og tegneserieaktig vendetta langt fra heldig. Det er tydelig at filmskaperne ønsker at «The Brave One» skal gjøre alle til lags, men resultatet blir i stedet en relativt smakløs suppe. Skal man først lage en film som dette må man våge å ta skrittet ut, overdrive og karikere. Eventuelt kutte ned på blodet og fokusere på de vonde tankene. Her havner man isteden i en posisjon der man verken får medfølelse for, eller heier på helten.