De siste åra har jeg undersøkt misjonsbilder fra 1920-åra og fram til i dag. Resultatet av dette arbeidet er nettopp publisert i boka «Misjonsbilder» (utkommer i dag). Misjonsbildene ble spredt via bøker, blader og lysbildeshow, og har påvirket våre forestillinger om mennesker i andre deler av verden mer enn vi aner. Ett av mange eksempler på hvordan misjonen har skapt billedkonvensjoner som stadig er aktuelle, er annonsekampanjen til Ving våren og forsommeren 2007.

Det ene temaet i Vings annonsekampanje er en serie annonser for Gambia i Vest-Afrika som nytt reisemål for norske charterturister. Blikkfanget i disse annonsene er et nærbilde av en vakker ung kvinne i afrikanske klær. For skandinaviske betraktere er klærne til kvinnen på det bildet som gjengis her spesielle, vakre og eksotiske. Hun er alene, tatt ut av sin konkrete sammenheng i form av landskap, arbeidsoppgaver og andre mennesker. Det gjør det lettere for betraktere i Norden å forholde seg til henne. Jo flere personer og gjenstander det er i et bilde fra Afrika, jo fjernere virker gjerne personene. Klærne gjør henne spennende og eksotisk, mens ansiktsuttrykket gjør henne nær og menneskelig. Hun ser rett på betrakteren på en søt, blyg og vennlig måte. Smilet er på samme tid litt hemmelighetsfullt, imøtekommende og kanskje litt underdanig. På mange måter representerer hun det vi kunne kalle tradisjonelle kvinnelige dyder.