Kvinnebriller

KVINNER I KULTURLIVET: Jeg fikk et tilsvar fra teatersjef Vidar Sandem (DNT) på mitt oppslag i Dagbladet 3. februar.

Dette oppslaget kommenterte, med bakgrunn i en nylig publisert undersøkelse, kvinners mulighet for roller i teaterverden. Siden jeg forsøkte å se på alder som et slags kriterium for et lengre karriereløp, tillot jeg meg å trekke inn en parallell i DNTs sceneoppsetning av romanen Andvake. Jeg syntes ikke at en videre diskusjon i det sporet Sandem trakk var fruktbar, men siden debatten om kvinner på scene og lerret fortsetter, prøver jeg meg på et tilsvar.

Nei, jeg har ikke sett oppsetningen, men jeg har lest romanen. Jeg synes Tindberg er en utmerket skuespiller. Jeg kommer helt sikkert til å se forestillingen, i det jeg også tror at det er gjort et fint scenisk grep for å formidle den vakre kjærlighetshistoriens trange kår. Mitt anliggende var ikke å etterlyse roller for Ane Dahl Torp og Pia Tjelta, eller underkjenne felespilleren Benedicte Mauseth.

Som jeg sa, Dahl Torp og Tjelta klarer seg sikkert i frilanstilværelsen. Når jeg valgte å trekke fram to tilsynelatende ikke-sammenliknbare størrelser, var det for å eksemplifisere at menn har et livsløp på scenen, alder er ingen hindring, skuespilleren velges og rollen fylles. Kvinner forsvinner tilsynelatende inn i de små støtterollene, viktige for helhetsløsningen, men som neppe kan sies å gi kvinnene et livsløp på scenen slik mannlige skuespiller kan ha det. Denne debatten kommer ikke til å stilne, stadig flere stemmer belyser problemstillingen. Og det er heller ingen lett debatt, fordi vi er inne i kunstsfæren, hvor regissører/instruktører må gis friheten til egne valg. Imidlertid må det være opportunt å etterlyse en større bevissthet og bedre grep som gir oss teater- og filmopplevelser som speiler det samfunn vi lever i. I det samfunnet forsvinner ikke kvinnen ut av rampelyset ved fylte 40.