INNFRIDD: «Kriminaliser horekundene» var en parole i 8. mars-toget i 2004. Sexkjøpsloven ble vedtatt i 2008. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
INNFRIDD: «Kriminaliser horekundene» var en parole i 8. mars-toget i 2004. Sexkjøpsloven ble vedtatt i 2008. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Kvinnedagen var ikke død

På parolemøtene møter de liberale feministene politisk motstand og demokrati i praksis.

Meninger

I et oppslag 21. februar erklærer Heidi Nordby Lunde at Kvinnedagen er et dødt prosjekt for liberale feminister. Vi håper Lunde ikke snakker på vegne av stort andre enn seg selv.

Vi er overrasket over hvor lett noen feminister på høyresiden nå vil gi opp kvinnedagen som prosjekt. Kvinnedagen er faktisk åpen for alle som ønsker å engasjere seg, selv om Lunde insisterer på at venstresiden har «drept det mangfoldet likestillingen kunne hatt godt av». 8. mars er og burde være en dato hvor det arrangeres hundrevis av ulike arrangementer, av feminister fra alle politiske retninger. Sammen gjør dette 8. mars til en fest for noen og en kampdag for andre.

De som lager et arrangement på kvinnedagen, står fritt til å bestemme innholdet på sitt eget arrangement. De som arrangerer det tradisjonelle 8. mars-toget i Oslo er 8. mars-komitéen. Den består av alle som til enhver tid skulle dukke opp på komitémøtene. 8. mars-komiteens arrangement har gjennom lang tid opparbeidet seg en symbolsk tyngde. Vi kan forstå at feminister på høyresiden gjerne vil få tilslag for sin politikk på akkurat dette arrangementet.

Det kan virke gjevere enn å sette i gang med det tidkrevende arbeidet det er å lage noe eget på Kvinnedagen. Men på parolemøtene møter de liberale feministene politisk motstand og demokrati i praksis. Når de foreslår politikk som står i diametral motsetning til politikken til flertallet på møtene, blir de nedstemt. År etter år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La oss være helt klare på at vi i Kvinnegruppa Ottar vil ha en ryddig og saklig debatt og at vi ønsker oss takhøyde for innholdet i disse debattene. Kari Jaquesson har beklaget sine ordvalg på årets parolemøte. Vi er enige i at det kunne vært sagt på en annen måte. Det er likevel overraskende at en enkelt kommentar på et av forberedelsesmøtene for 8. mars skal være nok til å velte hele høyresidens engasjement for Kvinnedagen. Vi stiller oss rett og slett tvilende til påstanden.

Vi har tro på Kvinnedagen. Den er den viktigste dagen i året for Kvinnegruppa Ottar, travlere og morsommere enn både jul og nyttårsaften. 8. mars-komiteens arrangement gir oss mulighet til å gå sammen i gatene, for konkrete saker, med flere tusen andre feminister. Vi har verken ønske om, eller anledning til, å stenge liberale feminister ute fra Kvinnedagen. Vi ønsker dem med glede velkommen til samarbeid på saker hvor vi er enige. I saker hvor vi er helt uenige, kan vi heller kjøre hvert vårt løp.

For å få et reelt politisk mangfold på dagen, må også feminister på høyresiden trå til og skape sine egne politiske rom. At dette krever tid og krefter, har vi den største sympati for. Men å erklære kvinnedagen død og begravet virker som en dårlig unnskyldning for å slippe å gjøre feministisk grovarbeid.