IKKE VELKOMNE: «Jenter i Unge Høyre, Unge Venstre og FpU har verken følt seg velkomne i toget eller i debatten om kvinnedagen. Vi skjønner godt de jentene som føler seg litt på siden i norsk politikk», skriver artikkelforfatterne. Bildet er tatt under en tidligere markering av kvinnedagen 8. mars. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
IKKE VELKOMNE: «Jenter i Unge Høyre, Unge Venstre og FpU har verken følt seg velkomne i toget eller i debatten om kvinnedagen. Vi skjønner godt de jentene som føler seg litt på siden i norsk politikk», skriver artikkelforfatterne. Bildet er tatt under en tidligere markering av kvinnedagen 8. mars. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Kvinnekamp - for hvem?

Kvinnekampen og kvinnesaker har blitt et domene for venstresiden.

8. mars er en merkedag for kvinner. 100 årsjubileet for stemmerett gjør det ekstra spesielt. Likevel er deltakelsen i valg blant unge kvinner rekordlav. Hvorfor er det i dag så mange unge kvinner som ikke ser verdien av å bruke stemmeretten lenger? Én viktig årsak er at kvinnekampen og kvinnesaker har blitt et domene for venstresiden.

Jenter i Unge Høyre, Unge Venstre og FpU har verken følt seg velkomne i toget eller i debatten om kvinnedagen. Vi skjønner godt de jentene som føler seg litt på siden i norsk politikk. I kvinnesaken er det partiene på venstresiden som har kuppet styringen på hvem som får feire. Vi har møtt opp på parolemøtene der man bestemmer hva som skal stå bannerne i togene. Sjeldent har vi opplevd mer lukkede prosesser, og aldri opplevd at engasjement er uønsket. Fra eldre kvinner ble vi møtt med latter og mistro fordi vi var uenige med dem.

For 100 år siden kjempet kvinner for å få delta i samfunnsdebatten. Vi kjempet for at det å være annerledes fra mannen, var og fortsatt er likeverdig. Nå er gruppen som møter opp blitt en sint og virkelighetsfjern kvinnegruppe. Med sine politiske tvangstrøyer som virkemiddel forsøker de å presse alle landets kvinner til å mene det samme og være det samme. I likhet med hvordan det var før stemmeretten. Kampen som en gang var mot menn er snart en politisk kamp mot 8. mars-komiteene rundt i landet. Den burde være det av flere årsaker.

Før hadde menn definisjonsmakten på hvordan vi skulle styre våre liv. Nå er det Ottar, SV og Fagforbundet som styrer kvinnekampen på vegne av et mindretall. Deres krav skaper samfunnsnormer om heltid og sexkjøpslov som ikke alle kan stille seg bak. Kvinnedagen burde vise fram mangfoldet i kvinnesaker. Noen er for sexkjøpsloven, noen ønsker ikke likelønnspott og noen kvinner, hold deg fast, er fornøyd med å jobbe deltid. Mangfold og debatt er mer inspirerende for kvinner flest. Når kvinner ikke stemmer fordi det har blitt en guttegreie, vitner det om et annet problem. Vi har ikke klart å gjøre politikken interessant nok. Kanskje alle vi politisk aktive kvinner burde gå i oss selv? Det trengs en ny kvinnekamp. Kanskje til og med kvinnekamp der flere enn bare kvinner får være med? Mest av alt trenger vi en kvinnekamp der man ikke løfter en moraliserende pekefinger, men bruker kampviljen til å stå opp for de uten stemme og ressurser. Det tror vi kan engasjere flere til å stemme, og bry seg om norsk politikk.

På Jentekonferansen 2013 løfter vi fram saker vi mener er viktig for norsk likestilling. Kvinner som menn, trenger muligheter for å mestre, prestere og leve godt. Vi tror at enkeltmennesker får til de største ting, bare vi gir dem muligheten. Vi er ikke redde for å ta utfordrende debatter. Du kan være enig med en av oss, og uenig med den andre. Men vårt felles utgangspunkt er at ingen på bakgrunn av sine politiske tilknytninger skal utestenges fra debatten. Arrangementet er åpent for alle, også Ottar, SV og Fagforbundet. Selv menn er velkomne. Kvinner er like mye kvinner om de stemmer rødt, gult, grønt eller blått. Kvinners utfordringer skal ikke rangeres av venstresiden. Kvinnedagen burde handle om hva man selv definerer som viktig — ikke hva venstresiden måtte mene. Fra eldre kvinner ble vi møtt med latter og mistro.

Følg oss på Twitter