IKKE RASISTISK: Det er ingen tvil om at noen bruker falske rasismebeskyldninger for å ramme kritikere, skriver Rune Berglund Steen (bildet) og Shoaib Sultan i dette innlegget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
IKKE RASISTISK: Det er ingen tvil om at noen bruker falske rasismebeskyldninger for å ramme kritikere, skriver Rune Berglund Steen (bildet) og Shoaib Sultan i dette innlegget. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Æreskultur:

Kvinnekamp er ikke rasisme!

Det er ikke rasisme å kjempe mot æreskultur og annen kvinneundertrykkelse.

Meninger

Amal Aden har selvsagt rett i det hun skriver i Dagbladet 2. oktober: Æreskultur ødelegger individets frihet.

Med æreskulturen følger sosial kontroll, tvang, vold og i verste fall drap. Å kjempe mot æreskultur er, og må være, en grunnleggende del av kampen for et likestilt samfunn.

Aden skriver at «Noen er redd for å bli stemplet som rasist eller innvandrerfiendtlig». Det har hun dessverre rett i. Hvis «antirasismen» gjør at noen kvier seg for å kjempe for kvinners rettigheter, er det utålelig. Det har ingenting å gjøre med den antirasismen som jeg, eller Antirasistisk Senter, står for. Antirasisme er og må være en del av en bredere kamp for alle menneskers grunnleggende rettigheter. Det omfatter selvsagt også kvinnekamp.

Det er ingen tvil om at noen bruker falske rasisme-beskyldninger for å ramme kritikere. Når vi eksempelvis har kritisert Islam Net for å spre reaksjonære holdninger til kvinner og skeive, har vi også fått som svar at vi «sprer rasisme». Å kritisere reaksjonære holdninger er imidlertid ikke rasistisk, uansett hvem som står for de reaksjonære holdningene. Det er menneskerettskamp.

Jenter og kvinner som opplever overvåkning, sosial kontroll, tvang og vold, har et soleklart krav på samfunnets støtte. De som utsetter dem for denne behandlingen, må møte motstand, og i kriminelle tilfeller straff. Veldig få antirasister jeg kjenner vil være uenige i dette. Ingen av de ansatte på Antirasistisk Senter vil nøle et sekund med å gi sin tilslutning.

Dessverre er det et problem at angivelig kvinnekamp noen ganger blir et skalkeskjul for eller et virkemiddel til et annet formål, nemlig kamp mot innvandring. Det er også et problem når noen blir så sveipende og generaliserende i kritikken av minoritetskvinners stilling, at de bidrar til å fremme stereotypier. Dette blir i neste omgang skadelig på annet vis, spesielt ved å danne grobunn for diskriminering.

Human Rights Service (HRS) er kanskje den fremste aktøren som i sin tid ga inntrykk av å vokse ut av en oppriktig kamp for kvinners rettigheter, men som i økende grad har framstått som en mer rendyrket innvandringsfiendtlig aktør. Resultatet er at kvinnene HRS i sin tid hevdet å ville hjelpe, rammes av de samme antimuslimske fordommene som de daglig jobber hardt for å masseprodusere. Slik gjør de en solid innsats for innvandringsfiendtlighet, men en elendig innsats for kvinners stilling.

Som alltid er presisjon nøkkelen: På den ene siden trengs tydelig fordømmelse av den undertrykkelsen og de overgrepene som faktisk finner sted. På den andre siden trenges en like tydelig avgrensning mot alle med minoritetsbakgrunn som står for helt andre holdninger – kort sagt: de som står sammen med samfunnet for øvrig i arbeidet mot undertrykkelse og for likestilling.

Sluttsummen er uansett denne: Kvinnekamp og antirasisme er ikke motsetninger, men to deler av samme helhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook