Kvinnekamp

Tenk om Kurt isteden hadde vært fem tenåringsjenter!

CD: Kimberley, Sarah, Cheryl, Nicola og Nadine er nemlig vinnerne av britiske «Pop Rivals», et fjernsynsprogram på linje med «Idol» og «Popstars». Dermed kan de også trykt plasseres i gruppa av fjernsynsfremstilte artister som Cape, Hear'Say og Gareth Gates.

Likevel er Girls Aloud litt annerledes. Gruppa er et produkt av en konkurransesituasjon der førsteinntrykket kan avgjøre om det blir vinn eller forsvinn, og dette har de for en gangs skyld tatt til etterretning. Under den bekmørke kajalen og de rosa skinnhanskene skjuler det seg nemlig både et fast håndtrykk, uredd blikkkontakt og et glimrende åpningsspor. Tittellåta «Sound of the Underground» er et gyllent lite popøyeblikk. Et produkt av ren selvoppholdelsesdrift og tenåringsstahet. Og selvfølgelig også resultatet av en drivende produksjon. Så selv om resten av albumet for det meste består av et knippe fislete popballader og forsøk på girl power à la Spice Girls, velger jeg Girls Aloud framfor en plastikkalternativ Avril Lavigne når som helst. Et typisk singelband, spør du meg.

Girls Alouds debutalbum «Sound of the Underground» er så fjernt fra undergrunnen som det går an å komme.