Kvinnekanalen

En ny radiokanal ønsker seg en 32 år gammel kvinne som lytter. Hører du, Märtha Louise?

Alle slåss

om henne. Aviser, ukeblader, annonsører og nå Kanal24. De fleste er ikke kresne. Markedet er som på byen når de blunker med lysene. Det er ikke så farlig hva slags kvinne så lenge hun er i rimelig god stand og bor i nærheten. Men den nye rikskanalen er mer kravstor. Kanal24 vil ha en 32 år gammel urban kvinne som attpåtil må like Elton Johns «Candle in the wind». Litt sånn passe høy utdannelse, kanskje til og med, tør vi si det, en cand.mag.?

Kanalsjef

Arne Krumsvik(37) spesifiserer ikke nærmere om hun skal være tykk eller tynn, gift eller singel, innvandrer eller innfødt. Er det en kontantstøttemor på Tveita han har i tankene, eller en prinsesse i Lommedalen? Anne-Kat. Hærland(31) er for ung, Åsne Seierstad(33) for gammel, og det er mulig ingen av dem liker Eltons smektende ballader heller.

Finnes det en kvinne? synger deLillos, som 32-åringen sikkert også kan like. Svaret er at det ikke finnes én 32 år gammel kvinne her i landet. Det finnes drøye 34000, ifølge Statistisk sentralbyrå, og det eneste de garantert har felles er fødselsår. En 32 år gammel kvinnelig student kan dele interesser med en 25 år gammel mann, mens en tobarnsmor på samme alder kan leve til forveksling likt sin bestemor.

Tanken om

at kvinner er ei homogen gruppe er gammel som tidenes morgen. Moderne likestilling har nettopp handlet om at kvinner skal bli behandlet som individer, ikke som ei gruppe med ensartede interesser og egenskaper. Ettersom kvinner tar høyere utdannelse og deltar mer aktivt i det offentlige liv, er det blitt akseptert at det er større forskjeller innenfor kjønnene enn mellom dem.

Men når kvinner blir ei målgruppe for markedsførere og kanalsjefer, er det lettere å plassere dem hjemme på båsen igjen. Da må det tenkes gammeldags, helt tilbake til 1950-tallet, når stoffet skal utbroderes. Kvinner er opptatt av matlaging, interiør, moter og sånn, er de ikke det?

Femininiseringen

av pressen, kaller man det når avisene skriver mer om slike temaer. Motsatsen er såkalte harde nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv, som man må anta er maskulint og forbeholdt menn ut ifra en slik tankegang. Pussig nok dekkes disse områdene i Kanal24 av kvinnelige reportere. Det må åpenbart være noe galt med dem.

Men her tenker Kanal 24 riktig. Det er ikke et snevert og klisjéfylt temavalg som tiltrekker moderne kvinner. Det er kvinnelige stemmer og kilder. Det er følelsen av å bli sett og hørt. En 32 år gammel kvinne vil kanskje stoppe opp hvis hun hører en annen kvinne snakke om økonomi i stedet for de utslitte mannlige ekspertene.

Kvinnen alle jakter på, finnes sikkert der ute. Men avisene ønsker seg vel mer enn én leser og Kanal24 mer enn én lytter?