FRUSTRERT: Den prisbelønte dokumentarfilmskaperen Karoline Frogner skifter yrke etter 20 år. Hun mener det er altfor vanskelig å få pengestøtte til kvinnefilmer i Norge. Foto: LARS EIVIND BONES
FRUSTRERT: Den prisbelønte dokumentarfilmskaperen Karoline Frogner skifter yrke etter 20 år. Hun mener det er altfor vanskelig å få pengestøtte til kvinnefilmer i Norge. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Kvinnelig filmskaper gir opp

- Dokumentarer om kvinner er faglig selvmord.

(Dagbladet.no): Karoline Frogner har laget dokumentarfilmer siden slutten av 80-tallet, og mottatt en rekke filmpriser. Blant filmene hennes er «Tradra - i går ble jeg tater» og «Mørketid», om kvinners møte med nazismen.

Fredag skrev Dagbladet.no om det siste prosjektet hennes, om enker i Rwanda.

Ikke politisk korrekt
Men nå er det snart slutt. Når Frogner er ferdig med de to filmene hun nå holder på med, gir hun seg som dokumentarfilmskaper. Det er rett og slett ikke noe poeng å fortsette, med dagens støtteordninger for dokumentarfilm, mener hun.

- Å være kvinne, og lage film med kvinner som tema, er jo faglig selvmord i dette landet. Det er ikke politisk korrekt, sier hun til Dagbladet.no.

Frogner opplever det er svært vanskelig å få støtte til den typen filmer hun lager, hvorav mange omhandler kvinner og menneskerettigheter. Hun har møtt motstand både hos Norsk Filmfond og i resten av filmbransjen, og nå er hun lei.

- Hvis filmen handler om en nordmann som skal ordne opp i verden, er de interesserte. Men det skal helst være en mann. Hver gang jeg har hatt kvinner som hovedtema i filmene mine, har jeg møtt motstand. Dette opplever jeg som et demokratisk ytringsproblem, sier Frogner, som nå vil konsentrere seg om å lage fiksjonsfilm istedet.

- Der er det mye klarere regler for hvem som skal få støtte, mener hun.

Vil ha kjønnskvotering
Spillefilmer har også mulighet til å få en såkalt «50-50»-finansiering fra Norsk Filminstitutt. Det vil si at de kan søke om støtte til filmen etter en markedsvurdering, dersom produsentene selv skaffer til veie minst 50 prosent av budsjettpengene. En slik ordning ønsker Frogner seg for dokumentarfilmer også.

Men det som etter hennes mening trengs aller mest, er kjønnskvotering. Både foran og bak kamera.

- Jeg tror det ligger litt dypt i oss i Norge at vi ikke er interesserte i å synliggjøre kvinner og kvinnehistorier. Vi har en tradisjon som sier at menn er interesserte i menns historier, og kvinner er interesserte i å fortelle menns historier. Men det er klart mange er interesserte i kvinnehistorier, bare se på «Mamma Mia»-suksessen, sier hun.

- Tror du ikke dette vil endre seg, så mye fokus det har vært på kvinneandelen i norsk film i det siste?

- Nei, foreløpig har det bare gått gale veien. Det er interessant at staten har innført kjønnskvotering i mange andre bransjer, bare ikke vår, mener hun.

«Den gode nordmann»
Det er heller ikke lett å få gjennomslag for historier som ikke involverer snille nordmenn, mener hun.

- Vi er en ung nasjonalstat, og har behov for identitet. Jeg tror «den gode nordmann» er en merkevare vi gjerne vil sende ut. Det gjør at det er lite rom for andre stemmer, mener Frogner.

Ikke enig i påstandene
Frogner har hatt et møte med Norsk Filminstitutt, hvor hun har lagt fram synspunktene sine.

Ivar Køhn, som er direktør for utviklings- og produksjonsavdelingen til Norsk Filminstitutt, bekrefter at de har diskutert temaet internt. Men han deler ikke Frogners syn på situasjonen.

- Vi har prøvd å besvare hennes innspill og spørsmål så godt som mulig. Når det gjelder kjønnsfordelingen, er det noe vi jobber konkret med hele tiden. Vi er interessert i å få til en likere fordeling, sier Køhn.

Han mener imidlertid at problemstillingen er mer relevant for spillefilmer.

- Vi har et mål om 40 prosent kvinneandel i filmbransjen. Men når det gjelder dokumentarfilm, er vi der allerede, sier Køhn.

Han viser til at blant de 49 dokumentarprosjektene som fikk støtte av dem i fjor, hadde 46 prosent kvinnelig regissør, og 40 prosent kvinnelig produsent.

Men de fleste av disse filmene har kun blitt vist på TV eller filmfestivaler. Når det gjelder kinofilmer, er situasjonen nokså annerledes. Tre dokumentarfilmer hadde kinopremiere i fjor. Alle var laget av menn.

- Men jeg kan ikke si at dette er så entydig som Frogner mener, sier Køhn.

- Mangfold i tematikken
Han er også uenig i at det skal være vanskelig å få støtte til filmer om kvinner.

- Jeg har ikke noen statistikk på det, så det er litt vanskelig å kommentere. Men jeg har ikke en følelse av at det er sånn, sier han.

- Hva med Frogners andre ankerpunkt, at filmer ikke får støtte med mindre de handler om «den gode nordmann»?

- Det mener jeg er helt feil. Det er stor mangfold i tematikken blant filmene som har fått støtte, sier han.

Køhn mener imidlertid forslaget om markedsstøtte til dokumentarfilmer er interessant.

- Vi vurderer hele tiden hvordan ordningene våre kan fungere bedre, sier han.