IKKE FOR KVINNER: At det på 90-tallet og tidligere var mange damer som starta barnehager er utvilsomt, men i de kommersielle kjedene er det mennene som dominerer, skriver artikkelforfatter. Foto: riopatuca / Shutterstock / NTB scanpix
IKKE FOR KVINNER: At det på 90-tallet og tidligere var mange damer som starta barnehager er utvilsomt, men i de kommersielle kjedene er det mennene som dominerer, skriver artikkelforfatter. Foto: riopatuca / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Private i velferden:

Kvinnelige gründere er en utrydningstruet art i velferden

De som tror at velferdssektorer som barnehage og sosiale tjenester i dag domineres av kvinnelige gründere, kan umulig ha fulgt med på endringene som disse sektorene har gjennomlevd de siste 20 årene.

Meninger

I barnehagesektoren er gründertiden over. Det gjelder også i barnevernet. Nå er det kjøp og slag av eksisterende tilbud som gjelder.

Også utbyggingsmarkedet for barnehager vært dominert av de kommersielle kjedene. Det er de fire store (FUS, Læringsverkstedet, Espira og Norlandia), og noen mindre regionale kjeder, som i all hovedsak har stått for etableringene av nye private barnehager de siste årene. Dette er profesjonelle bedrifter med ressurser til å selge seg inn ovenfor kommunene. Her er det liten plass for nytenkende gründervirksomhet. Nå er i tillegg utbyggingsbonanzaen over, og det er oppkjøp som gjelder.

Det gjør at de store blir enda større, og det mangfoldet som mange tror at markedet skal levere, blir mindre. Det tydeligste eksempelet på hvor fort en slik utvikling kan gå, er kjeden Læringsverkstedet, som nå nærmer seg 200 barnehager. Da jeg for to år siden jobbet med en oversikt over de store kjedene til boka Velferdsprofitørene, hadde Læringsverkstedet 92 barnehager.

Allerede da var den raske veksten i denne kjeden bemerkelsesverdig, og siden da har de altså mer enn doblet antallet barnehager. I 2006 hadde selskapet en årlig omsetning på 22 millioner, mens Dagens Næringsliv nylig skrev at omsetningen i år trolig vil være over 3000 millioner. Noen vil kanskje si at dette er en fantastisk gründer-suksess, men dette er i realiteten vekst basert på oppkjøp, omsetning basert på skattepenger og et tilbud som i liten grad skiller seg fra det offentlige barnehagetilbudet.

At det på 90-tallet og tidligere var mange damer som starta barnehager er utvilsomt, men i de kommersielle kjedene er det mennene som dominerer. Dersom man ikke snarest regulerer eierskap i barnehagesektoren, bør kvinnelige gründere anses som en utrydningstruet art.

Det samme gjelder i resten av de skattefinansierte velferdstjenestene. Det hjelper ikke at administrerende direktør i NHO Service, Anne-Cecilie Kaltenborn, påstår noe annet, når vi enkelt kan dokumentere en enda større kommersiell og mannlig eierkonsentrasjon i sektorene hun organiserer. I barnevernet har nå de fem største kjedene ¾ deler av «markedet». Hverken Aleris, Humana, Unicare, Team Olivia eller Aberia eies av kvinnelige gründere, men i all hovedsak av finansmenn. Slik er også situasjonen for de konkurranseutsatte sykehjemmene, der Aleris, Norlandia, Unicare og Attendo deler hele «markedet». At finansmennene har vært rause nok til å ansette noen damer i ledelsen, endrer ikke det faktum at det er mennene som eier og stikker av med de store pengene.

Forslaget om profittfri velferd, der man ikke tillater kommersielle driftsformer og store private profitter, vil heller slå positivt ut for damene. Riktignok får heller ikke damer da mulighet til å tjene seg skikkelig rike på skattefinansierte velferdstjenester, men dersom man virkelig brenner for gode tjenester burde det være til å leve med. Dessuten kan vi også snu en utvikling der de som jobber i disse sektorene, og det er her vi finner desidert flest damer, ikke taper dramatisk lønnsmessig. En hjelpepleier på et kommersielt sykehjem i Oslo, kan i dag risikere å tape opp mot 100.000 kroner i året på å jobbe for et kommersielt sykehjem fremfor et kommunalt. For barnevernsansatte kan forskjellene være opp mot 200.000 dersom man slår sammen lønn og en turnus med betydelig mer jobb.

Vi er et stort flertall i befolkningen som synes at velferdskroner skal gå til velferd og ikke til å skape flere velferdsprofitører, altså de som eier og henter ut profitt på skattefinansierte velferdstjenester – uavhengig av deres kjønn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook