I barnehagesektoren er gründertiden over. Det gjelder også i barnevernet. Nå er det kjøp og slag av eksisterende tilbud som gjelder.

Også utbyggingsmarkedet for barnehager vært dominert av de kommersielle kjedene. Det er de fire store (FUS, Læringsverkstedet, Espira og Norlandia), og noen mindre regionale kjeder, som i all hovedsak har stått for etableringene av nye private barnehager de siste årene. Dette er profesjonelle bedrifter med ressurser til å selge seg inn ovenfor kommunene. Her er det liten plass for nytenkende gründervirksomhet. Nå er i tillegg utbyggingsbonanzaen over, og det er oppkjøp som gjelder.

Det gjør at de store blir enda større, og det mangfoldet som mange tror at markedet skal levere, blir mindre. Det tydeligste eksempelet på hvor fort en slik utvikling kan gå, er kjeden Læringsverkstedet, som nå nærmer seg 200 barnehager. Da jeg for to år siden jobbet med en oversikt over de store kjedene til boka Velferdsprofitørene, hadde Læringsverkstedet 92 barnehager.

Allerede da var den raske veksten i denne kjeden bemerkelsesverdig, og siden da har de altså mer enn doblet antallet barnehager. I 2006 hadde selskapet en årlig omsetning på 22 millioner, mens Dagens Næringsliv nylig skrev at omsetningen i år trolig vil være over 3000 millioner. Noen vil kanskje si at dette er en fantastisk gründer-suksess, men dette er i realiteten vekst basert på oppkjøp, omsetning basert på skattepenger og et tilbud som i liten grad skiller seg fra det offentlige barnehagetilbudet.