Kvinnelist

Et eller annet sted i grenselandet mellom James Bond og Austin Powers, finner du en hemmelig agent som ikke insisterer på å være fullt så macho. Cate Archer heter hun, og du har kanskje hilst på henne før i det første NOLF-spillet, der hun gjorde sitt ytterste for å surne hverdagen til den superonde organisasjonen H.A.R.M. Nå er både Archer og H.A.R.M. tilbake, og fortsatt insisterer de begge på å gjøre kål på hverandre - og godt er det. For det første spillet var bra, men dette er faktisk bedre. Mye bedre.

Det er 60-åra, H.A.R.M. har ikke gitt opp sin drøm om totalt verdensherredømme, og som UNITY-agent er det selvfølgelig du som må sørge for at drøm ikke blir virkelighet. Utstyrt med et imponerende arsenal våpen, supersexy spionutstyr og et forlokkende utseende, er det helt opp til deg hvordan du gjennom øynene til Cate (det er et førstepersjons actionspill, dette) skal hamle opp med ondskapen.

Snik eller skyt?

Spillet er nemlig lagt opp slik at du både kan skyte deg gjennom all motstand - men det er også mulig å snike seg til målet. Til sammen er det 40 brett, der du kan velge om du vil gjemme deg i skyggene, og lene deg rundt hjørnene - eller løpe inn i løvens hule med adrenalienet på topp og magasinet fullt. Velger du å holde deg i skjul, kommer gjemmefunksjonen godt med: Holder du deg i et mørkt område, kommer et symbol opp på skjermen som viser at fiendene ikke kan se deg. Denslags kan bli kjekt når motstanden blir for mye, og du må komme deg unna en stakket stund. Men hvis fiendene har sett hvor du tok veien, kan skyggene være der så mye de vil, men til ingen hjelp - de vet hvor du er, og er parat til å ta knekken på deg.

De fleste stedene du besøker, er kløktig designet med bakveier du kan benytte deg av - men de er desverre ikke laget kun for din comfort. Greit nok, de gir deg mulighet til å snike deg innpå en fiende og ta kverken på ham eller henne. Likevel er ikke fiendene så dumme at de ikke benytter samme mulighet overfor deg: Oppholder du deg for lenge på et sted, er det ikke utenkelig at en eller annen drittsekk forsøker å komme deg i bakhold - og da er det dessverre ikke alltid like lett å slippe unna.

Utvikler seg

De du slåss mot, H.A.R.M.s disipler, vil du komme nært innpå i løpet av spillets gang, av og til svært nært. Det kan være fascinerende å se hva de driver med mens du gjemmer rett ved dem, uvitende om ditt nærvær. Det er nesten litt trist å knerte en ung jente du nettopp har overhørt legge ut om sine kjærlighetsproblemer, fiende eller ikke fiende. Til gjengjeld er det senere i spillet bare lykke forbundet med eksterminsasjonen av de kjipeste fiendene du kan møte noensinne, nemlig mimeartistene - de prøver til og med å imponere deg med gjøgleri mens de forsøker å kverke deg. Fysjom. Samvittigheten forsvinner raskt overfor sånne.

En snedig liten vri i spillet, er at man kan utvikle Cate slik man selv vil ha henne, ved hjelp av skill points, altså ferdighetspoeng. Når du løser forskjellige typer oppgaver, vil du få tildelt en viss menge av slike poeng. Etterhvert får du så mange at du kan gå inn i en meny og velge hvilke egenskaper ved Cate du vil ha oppgradert - det kan være alt fra hvor godt hun skyter, til hvor raskt hun klarer å gjemme seg. Så hvis du er av den typen som hater skygger og elsker ild, vil det lønne seg å lære Cate å lade om raskere, og holde ut lengre i skuddvekslinger.

Variert

Etterhvert som Cate intensiverer korstoget mot H.A.R.M, trekkes hun til alt fra forutsigbare steder som undervannsbaser, hemmelige militærinstallasjoner og ikke minst Japan - men også til Ohio. Det som kjennetegner alle brettene, er at de er laget med omhu, og ingen av dem blir noensinne kjedelige - spillet er akkurat slik det skal være, spesielt ettersom det er ispedd en dose god, tørr agenthumor.

Det er faktisk ikke mye å klage over het. Grafikken og lyden er perfekt, men viktigst av alt - det er spillbarheten også. Produsentene har ikke ligget på latsiden siden forrige utgivelse, og resultatet er et spill som skiller seg fra de fleste andre skytespill på markedet nå - det bringer en sterkt etterlengtet humor inn i en sjanger som er preget av altfor mange råtne stereotyper. Plukker du bare opp et par-tre spill til PCen din i løpet av året, bør du så absolutt vurdere denne som en av dem - No One Lives Forever 2 er rett og slett for bra til å gå glipp av.