Kvinnelosjen

Nærmere 2000 menn er med i Frimurerlosjen, blant dem NRK-sjef John G. Bernander. Men nå kommer kvinnelosjen, og da blir det bråk.

FEMAIL BONDING KALLER de seg - mailinglista som består av kjente NRK-journalister, politikere og informasjonsrådgivere. Til sammen utgjør de et mektig nettverk av profilerte kvinnelige samfunnsdebattanter og de som slipper dem til i media. På den lukkede lista diskuteres blant annet tvangsekteskap, tamponger, skjønnhetstyranniet og kvinneideal. I gårsdagens Dagsavisen rykket medias voktere ut og refset det såkalte hemmelige nettverket.

«Etisk håpløst,» mener Marit Haukom, som er nestleder i Norsk Redaktørforening. «Å operere i et slikt nettverk skader hele journalistikkens ry,» sier Gunnar Bodal Johansen, presseetisk medarbeider ved Institutt for medievitenskap.

HVA DA MED JOHN G. BERNANDER? Da sørlendingen tiltrådte stillingen som kringkastingssjef i 2001, fikk han spørsmål om sitt medlemskap i Frimurerlosjen. Bernander svarte at i valget mellom NRK og Frimurerlosjen ville han valgt losjen. For ham var det et spørsmål om verdier, personlig tro og integritet som menneske. Frimurerlosjen består som kjent stort sett av menn fra høyere middelklasse og oppover. NRK er kanskje Norges viktigste journalistiske institusjon og satt til å kreve innsyn i skjulte maktstrukturer. Derfor virker det ikke umiddelbart uproblematisk at Bernander er medlem.

DEN EKSKLUSIVE UTVELGELSEN av medlemmer til losjen har gitt grobunn for beskyldninger om kameraderi, eksklusivitet og sterke brorskapsbånd. Men vi har noe motstrebende vent oss til tanken på at samfunnets mektige menn møtes i lukkede rom. Derfor kommer det som en liten overraskelse at også kvinner har hemmelige nettverk. Men Femail Bonding ligger sannsynligvis milevis unna møter med religiøse undertoner og hemmelige gradsritual. Lista blir betegnet som et uformelt forum for lufting av frustrasjon og kollektiv oppmuntring. Men kvinneforumet går i samme felle som frimurerne når de velger å stenge e-postlista for innsyn. Og det er noe klamt og foruroligende i at det er administrator Hilde Charlotte Solheim som selektivt velger ut hvem som skal få være med og hvem som skal lukkes ute. Det lukter av losje.

MEN I MOTSETNING til mannfolkselskapet snur disse kvinnene seg raskt når søkelyset rettes mot dem. Som Solheim selv sier: «Er Femail Bonding blitt viktig nok til at denne problemstillingen reises, må vi ta stilling til hva vi skal gjøre.» Nå vurderer nettverket om de skal åpne seg for omverdenen og gi innsyn i hva som diskuteres der. Det gjør de lurt i. Journalister bør være de siste som skaper lukkede rom. Og når en gruppe menneskers erfaringer blir for introverte og privatiserte, vet man ikke om de er uttrykk for et samfunnsfenomen i endring. Og det bør i alle fall være noe av vitsen med å diskutere. Hører dere der borte i losjen?