- SYNES SYND PÅ HENNE:  Min spontane reaksjon på det hele, er at jeg synes synd på henne, jeg synes det er forjævlig og tragisk at hun skal måtte gå rundt og være redd i hverdagen, skriver Punar. Foto: Privat
- SYNES SYND PÅ HENNE: Min spontane reaksjon på det hele, er at jeg synes synd på henne, jeg synes det er forjævlig og tragisk at hun skal måtte gå rundt og være redd i hverdagen, skriver Punar. Foto: PrivatVis mer

Kvinnen på banen iakttar meg og skriker: - Åpne opp bagen din!

Hva driver vi med?

Meninger

På toget fra Östermalmstorg mot Slussen havnet jeg midt i en fullsatt T-bane.

Jeg sto med en svart sportsbag og hørte på musikk.

Hadde vært og trent tidligere, gjort noen ærender på Ôstermalm, og nå var jeg på vei hjem, på toget mot Slussen.

Jeg ble observert av alle reisende.

En kvinne i særdeleshet.

Brunette, kanskje 50-55 år gammel.

Blikket hennes er intenst.

Det er nesten så hun skjelver litt i ansiktet.

Jeg tenker jeg skal se så lydig ut som mulig. Gjøre henne til lags. Demonstrere på en eller annen måte at jeg er en av «de snille».

Det er absurd, men det er greit.

Kikker ikke rundt, for da ser du mistenkelig ut. Ser ikke rett på henne, for da ser du mistenkelig ut.

Demonstrere et nærvær, så lenge det ikke for nærværende.

Da vi passerer Sentralstasjonen og skal begynne å kjøre inn mot perrongen i Gamla Stan, får kvinnen nok.

Hun skriker noe.

Jeg må ta av meg høretelefonene.

- Åpne opp bagen din!

Hverdagsrasisme og alt det der, jeg vet, men i situasjonen som råder, har jeg aktivt valgt å legge alt sånt til side. Det finnes bare ikke  rom for sånt akkurat nå. Folk er redde, så da får vi hjelpe til.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Absolutt, mumler jeg fram.

Åpner bagen.

Der ligger det treningsklær og et vått håndkle.

Hun fnyser og kikker ut av vinduet.

Jeg fikk ikke et «Unnskyld». Ikke et «Ok» heller.

Min spontane reaksjon på det hele, er at jeg synes synd på henne, jeg synes det er forjævlig og tragisk at hun skal måtte gå rundt og være redd i hverdagen. Jeg er agnostiker, jeg hater krig og terror jeg også.

Men hva skjer i Sverige? Hva driver vi med? Hvorfor velger vi leir? Hvorfor deler vi oss inn i lag?

Forstår dere ikke at det er akkurat det de vil? Forstår dere ikke at alt dette, uansett hvor du står, eksistere BARE og absolutt BARE på grunn av enkeltmenneskers eller et flertalls økonomiske og politiske interesser? Fordi det er i deres interesse at vi gjør forskjell på hverandre?

Ikke la dette splitte oss.

Vi er bedre enn våre forgjengere.

Innlegget ble først publisert i Metro