FIKK SPARKEN: Harvey Weinstein var en av Hollywoods mektigste. Nå har en trakasseringsskandale kostet ham jobben. Foto: Jordan Strauss / AP / Scanpix.
FIKK SPARKEN: Harvey Weinstein var en av Hollywoods mektigste. Nå har en trakasseringsskandale kostet ham jobben. Foto: Jordan Strauss / AP / Scanpix.Vis mer

Sextrakasseringsskandalen:

Kvinnene ble for mange. Makten kunne ikke redde Harvey Weinstein

Det er et godt tegn at superprodusenten fikk sparken.

Kommentar

Det er visst ikke alltid en mann som rundhåndet støtter kvinners rettigheter, tar med seg de progressive holdningene inn på bakrommet. Det gjorde i alle fall ikke Harvey Weinstein, en av Hollywoods mektigste produsenter og en trofast sponsor av demokratiske politikere og altruistiske organisasjoner. The New York Times avdekket før helgen at Weinstein gjennom nesten tredve år har trakassert unge kvinner seksuelt, gjerne unge filmarbeidere og skuespillere som kom hans vei.

Profesjonelle møter gjerne ble lagt til Weinsteins hotellsuiter, der han tok imot jentene i slåbrok og direkte eller indirekte ba om erotisk oppmerksomhet i bytte mot hjelp i karrieren. Iblant skal han ha latt hendene stå for snakkingen. De gangene kvinnene truet med å gå rettens vei, endte det med dyre forlik. Men det var ikke nok til å redde Weinstein på sikt. Natt til mandag fikk han sparken av styret i The Weinstein Company, som han selv stiftet sammen med broren Bob.

Egentlig er det ikke så overraskende. Harvey Weinstein vegret seg aldri for å bruke den betydelige makten han satt på, og kunne bli rasende når han ikke fikk det som han ville. Han hadde også en betydelig teft. Weinstein og broren slo seg opp gjennom å kjøpe opp seriøse dramafilmer for et voksent publikum, som hadde vært billigere å lage enn de store blockbusterne, markedsføre dem vidt og bredt og sørge for at mange av dem samlet opp et anseelig antall Oscar-nominasjoner. «Trainspotting», «Piano» og «Postmannen» var blant Weinsteins tidlige kupp.

Senere bygget Weinstein-brødrene ut selskapet og ble produsenter, for nittitallshits som «Den engelske pasienten», «Pulp Fiction» og «Shakespeare in Love» — og senere blant annet «Kongens tale» og «The Artist». At «Kon-Tiki» ble tatt under Weinstein-vingen bidro trolig sterkt til at den norske filmen ble Oscar-nominert. Men han var også bøllete overfor filmskaperne han ønsket å promotere. Han kunne legge sterkt press på dem for å gjøre filmene mer glinsende og kommersielle. Da Weinstein mente at den japanske animasjonslegenden Hayao Miyazaki måtte korte ned filmene sine for at han skulle kunne distribuere dem i USA, skal Miyazaki ha sendt ham et samuraisverd med et kort der det sto: Ingen flere kutt.

Hvis Weinstein forsvinner ut av Hollywood, mister dramasjangeren en tung og viktig forkjemper. Det er trist for en type filmskapere, men på en annen side spesielt gledelig. Det viser at slikt udiskutabelt maktmisbruk veier tyngre enn makt eller meritter.

Seksuelle trakasseringssaker er mulige å manipulere, fordi det ofte har vært bare to mennesker til stede i rommet. Det blir ord mot ord, og det er ikke rart at de unge kvinnene har nølt med å ta konfrontasjonen med en innflytelsesrik mann som glatt kan påstå at de lyver, og som har makt til å ødelegge karrieren deres. Det er derfor arbeidet New York Times har gjort, med å skaffe en rekke både åpne og lukkede kilder, er så viktig. Når mange kvinner forteller lignende historier, og kan bevise at de betrodde seg om dem til andre, blir det samlede narrativet et garn det er vanskelig å vri seg unna - selv for han som følte seg som den største fisken i havet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook